5 steder jeg har lyst til å oppleve

♦ Chile. Som sikkert mange av dere vet, kommer mannen min fra Chile i Latin Amerika. Da jeg var yngre hadde jeg lite til overs for chilenere da jeg hadde utelukkende dårlig erfaringer med samtlige jeg hadde vært borti. MEN, så traff jeg gubben min, og da fikk pipa ei ny tone. Haha! Han kommer fra en plass som jeg ikke får til å skrive fordi jeg ikke finner de rette tegnene på dataen. Flaut! Men å besøke gubbens hjemsted, treffe resten av familien hans og se området der han kommer fra, det har jeg virkelig lyst til.



 

♦ Cali, Colombia. Hjembyen til pappa. Hvis jeg husker riktig så er han fra en liten plass i nærheten av denne byen, men det husker jeg selvfølgelig ikke hva heter. Da kan jeg like godt sikte til nærmeste storby også kan jeg dobbeltsjekke med pappa en annen gang. Det beste hadde naturligvis vært å reise sammen med han. Jeg har kjempe lyst på en liten sightseeing i byen. Jeg vil se hvilken skole han gikk på, huset han bodde i, nabolaget og sånne ting. Gitt at det enda står der så klart.



 

♦ Paris. Klisjé, I know. De aller fleste har allerede vært der, og besøke Eiffeltårnet er jo skikkelig harry tydeligvis. Men da vil jeg være både klisjé og harry! Jeg hadde som sagt en liten tur til Paris i fjor, men en 7-8 timers mellomlanding telles vel knapt. Vi kom oss nå til tårnet, men turte ikke ta oss tid til å opp - ergo jeg har noe uoppklart jeg MÅ oppleve.



 

♦ Australia. Det er faktisk ingen bestemt plass jeg har sett meg ut og ikke har jeg gjort noen undersøkelser heller. Etter å ha sett x antall episoder av grensevakten lurer jeg på om jeg i det hele tatt tør. Det var ei stakkars jente en gang som holdt på å få bot fordi hun glemte at hun hadde noen gulrøtter i bagen sin. Takket være resept fra legen på at hun hadde lungebetennelse slapp hun akkurat unna, men bare så vidt. Jeg med min hukommelse kan slite på grensa der! Plutselig har jeg en appelsin sten i lomma eller noe sånt og ender opp med å bli sendt hjem igjen. Haha. 
Når det er sagt er det mye fint i Australia jeg vil se. Fin natur og nydelige strender. Med tanke på hai blir det nok lite surfing på meg, men bare det å være der å se og oppleve det er nok i seg selv. Jeg hører at The Great Barrier Reef holder på å dø ut, og det er jo kjempe trist! 




 

♦ Skottland! Sist, men ikke minst. Dette har jeg også fortalt dere før. Det er masse jeg har lyst til å se og gjøre i Skottland, men i all hovedsak vil jeg ha guidet tur i gamle slott. Føler ikke jeg trenger å utdype så veldig her da, siden jeg har fortalt dere om dette før.






Alle bildene i innlegget er lånt fra google 

 

Hvilke steder vil DU oppleve? <3

 

Dag 2 på sykehuset

God morgen, verden!

I går var jeg fullstendig skutt etter første dagen på sykehuset. De mente mandagene var ganske rolige og at jeg skulle forvente meg mye å gjøre i dag. Såeh, ja, det kan jo virkelig bli spennende!

Etter jobb i går klarte mamma å lure meg med på Moa en tur. Det skulle jeg aldri gjort! Kroppen min hylte og vrælte i all sin kraft. Dette var IKKE Ok. Den ville hvile.

Etter en "lang" arbeidsdag trengte vi visst hvile, kroppen min og jeg. Men som vanlig hørte jeg ikke etter og angret grovt etterpå.

Jeg skal fortelle dere mer om praksisen en av dagene. Uken som gikk kommer også. Men i går var en sånn dag som ingen verdens ting fristet. Ikke en gang bloggen. Kun sofaen og sjokolade.

Så nå sitter jeg på ferga over til Molde for dag 2 på sykehuset. Spent!

Vi blogges <3

Til sykehuset

God morgen i winter wonderland!

Her sitter jeg på ferga med favorittmusikken på ørene og kjenner veldig på spenningen. I dag er jo tross alt første dagen i praksis på Molde Sykehus og nervene mine danser rundt i kroppen min. Er sikker på det gikk minst to timer før jeg sovnet i går kveld. Alt for masse tanker som svirrer rundt, og ingen av betydning.

Slenger med et mindre sjarmerende snap-bilde bare for å ha et bilde i innlegget. Han som går gjennom ferga for å ta i mot betaling ferska meg i en selfie og jeg holdt på å dø litt! Haha!

Oppdaterer senere i dag på hvordan det gikk. Er så sinnssykt redd for ikke å strekke til! Wish me luck :D

Vi blogges! <3

GIVEAWAY

Hallo, folkens!

Det er søndag, og hva passer vel da bedre enn å dra en aldri så liten giveaway til leserne mine? Nå er ikke akkurat jeg noen sponset blogger med masse jeg kan friste med, men tenkte jeg kunne gi bort en kjempe søt shorts, nå som vi nærmer oss sol og sommer?? Kjøpte den på Nelly (hvor ellers??) for noen måneder siden, men rompa mi var rett og slett for stor, så den har aldri blitt tatt i bruk.




Størrelse 34. Vil si det tilsvarer en størrelse SMALL. 

 

Hvis du har lyst på denne, er det tre ting du må gjøre:

Følg meg på facebook HER
Følg meg på instagram HER
Også må du kommentere navnet ditt under, og ditt insta navn slik at jeg finner deg :)

Jeg trekker en vinner onsdag 26 April! 

Avsløring: DETTE er jeg så spent på!

Heei bloggverden! Hvordan er været i Norge i dag? Her i bygdeland er det full snøstorm.. Jeg har lyst til å legge meg under dyna å grine, rett og slett. Noe så tragisk.. Jeg som er så klar for varmere vær nå. Jaja, det kommer vel til slutt :)



 

Men nå, tilbake til overskriften. Jeg har kanskje litt for lenge, ymtet om at ting er på gang og at det er møter i hytt og pine etc etc.. Vel, det har seg nå sånn at pga helsen min, har jeg "navet" en stund nå. I den forbindelse gikk jeg selv til NAV i januar for å si i fra at jeg ikke orket mer. At jeg måtte gjøre noe. De sendte meg til et slags kurs og noe karriereveiledning. Etter mye om og men, har jeg endelig funnet ut hva jeg vil gjøre. Jeg har bestemt meg for å gå siste året mitt på videregående skole og fullføre Helsesekretær. Som jeg nevnte før helga, ble det kluss med skole og jeg må vente til neste år. Når det er sagt, er ikke alt håp ute. Den herlige dama jeg har gått på møter med har nemlig ordnet praksisplass til meg på sykehuset i Molde!

Der skal jeg inn på en avdeling sammen med de andre helsesekretærene. Foreløpig er jeg bittelitt usikker på nøyaktig hva de gjør der, men det vil i tilfellet være der jeg havner etter endt utdanning. Uansett hvor mye jeg har lest meg opp, vil jo en praksisperiode hjelpe meg mye mer enn all undersøkelse i verden. Så en kan vel mildt sagt si at jeg er kjempe spent! Jeg starter på min første dag i morgen. 

Og der var den store, spennende nyheten ute - som lovet :) Det er kanskje ikke så "big deal" for andre, men for meg er dette ganske stort. Det er ikke alltid man får sjans til å jobbe i det yrket man ønsker, før man i det hele tatt har begynt utdanningen. Sånn sett føler jeg meg veldig heldig og jeg skal naturligvis oppdatere dere underveis ;)

Håper alle får en flott søndag! Vi blogges <3

Abstinenser!!

//adlinks

Ok, ei runde til fra meg... Men altså! Jeg kjenner jeg blir litt smågal her... Har så utrolig lyst på nye klær, men det ble ærlig talt litt mye en periode, så jeg har lovet meg selv å roe ned shoppingen litt. Som jeg såvidt har nevnt før så har jeg ingen bestemt stil. Jeg liker det aller meste - alt etter dagsformen. Her har vi vel et godt eksempel på det, haha. Til de som ikke så det i går, hadde jeg også et innlegg med noen dødssøte kjoler! Det innlegget og linker til kjolene finner du HER. Jeg dåner, det er så ufattelig mye fint jeg har lyst på akkurat nå.

Nå får du også opptil 25% rabatt hvis du bruker rabattkoden "AWESOME" når du handler. Hele utvalget finner du HER


1 HER // 2 HER // 3 HER // 4 HER // 5 HER // 6 HER

Hvilke plagg likte dere best?

Dette stjal jeg

Jeg burde vel si god dag, men i mitt tilfelle er det ikke så lenge siden jeg stod opp. Jeg sliter så utrolig med å sove for tiden. Både det å sovne og å faktisk sove. Heldige meg har jo verdens snilleste mann, så han tok mini i dag og lot meg sove ut. Det var kjempe deilig! Så nå har jeg endelig fått i meg noe mat og dagen bør egentlig komme i gang, men her sitter vi i daffete klær hele gjengen. Mini ser videoer på YouTube, gubben ser på tv mens jeg blogger. Så vi får se om det blir noe produktiv dag for vår del.

Men tilbake til overskriften..



Dette bildet her stjal jeg fra en kamerat. Han jobber på danskebåten fra Oslo og legger stadig ut nydelige bilder i denne klassen. Det er jo bare så utrolig nydelig! Så ja, jeg gjorde meg til tyv, for dette her var bare for vakkert til å ikke dele videre, haha!

Hva synes dere om bildet? 

 

 

Jeg vil ha ALT!

//adlinks

Jeg sitter å kikker gjennom masse nyheter på Nelly og tar meg selv i å ha lyst på så alt for masse. Jeg har lyst på omtrent alt jeg ser, haha! Her er et veldig-veldig lite utvalg av noen av kjolene jeg vil ha.. Var de ikke bare kjempe fine? Åhr, jeg er så utrolig klar for sol og sommer nå! 

Nå får du også opptil 25% rabatt hvis du bruker rabattkoden "AWESOME". Hele utvalget finner du HER 



1 HER // 2 HER // 3 HER // 4 HER // 5 HER // 6 HER

 

Hvilke kjoler likte dere best? Har dere noen favorittkjoler nå som vi går mot varmere tider?

Jeg deler en hemmelighet med dere

Noen dager byr på mye! Denne dagen har startet ganske brått. Ikke bare fordi jeg holdt på å forsove meg til et møte jeg selv hadde bedt om, men jeg har fått nyheter som traff meg hardt både på godt og vondt. Jeg lover at jeg skal fortelle dere alt når tiden er inne, men enn så lenge må jeg holde kortene tett til brystet. Jeg er jo sånn at jeg ikke tør å dele for mye med noen før alt er i boks. Og det er akkurat det samme hva det gjelder!


 

Når det er sagt kan jeg røpe én ting for dere. Husker dere de papirene jeg hadde fylt feil og måtte begynne helt på nytt osv? Vel, det var søknad til skole. Jeg hadde lyst til å fullføre det siste året mitt på VGS slik at det kunne bli menneske av meg også. Først søkte jeg til voksenopplæringen i Ålesund - innen fristen 1 Mars. Viste seg senere derimot at siden jeg bare hadde siste året igjen, måtte jeg gå ordinær videregående med ungdommen. Ok, så jeg søkte dit, men da var allerede Mars måned godt i gang og jeg havnet naturligvis bakerst i køen. Det var snakk om å miste noen poeng og det der har jeg ingen peiling på. Til syvende og sist fikk jeg greie på at jeg ikke lenger hadde ungdomsrett. Det handlet om noe 5 års greier jeg heller ikke husker så mye av.

Bottom line, jeg ønsket å fullføre utdanningen min det kommende året, men den drømmen gikk i vasken. Nå må jeg finne en vei rundt dette slik at jeg kan ta det neste år. I mellomtiden vet jeg neimen ikke helt hva jeg skal finne på. Så ja... Der var den ene mystiske saken ute.

Til helgen lover jeg å fortelle dere hva som skjer til uka som jeg er så utrolig spent på! :)

Takk og lov!!!!

Dere, man kan si og mene hva man vil om disse nye tidene, teknologien og "late" barn. Men jaggu er jeg glad man har det. Og i dag var en sånn dag som jeg var utrolig takknemlig for Facetime!

Gubben og jeg gikk opp til busstoppet for å møte Linda slik vi pleier. I starten da vi bodde her stoppet bussene på toppen av bakken her vi bor slik at hun slapp å gå langs den trafikkerte veien. Etter noen måneder fikk vi beskjed om at de måtte slutte etter klager fra andre passasjerer. Flott! Gretne, sære gamle kjerringer/gubber som klager på at et så lite barn går av på en trygg plass?! Ingen overraskelse, men likevel utrolig skuffende og irriterende. MEN tilbake til emnet - så vi gikk bort til busstoppet da. Det er noen hundre meter, og man må over veien to ganger for å holde seg trygg på fortauet. Da bussen kom, var ikke Linda å se. Etter noen sekunder skjønte vi at det ikke kom en egen skolebuss i dag, og at Linda sannsynligvis var blitt sluppet av oppe på toppen av bakken slik de gjør innimellom. Vi har jo egentlig aldri peiling på hvor hun havner, selv om avtalen er busstoppet.


 

Jeg skyndet meg hjem igjen i tilfelle hun var der allerede. Heldigvis hadde vi ikke låst, så hun kom seg inn. Og da, i stedet for å bli kjemperedd av å komme hjem til tomt hus, gikk hun i skuffen på rommet til oss voksne og hentet iPad'en sin, og ringte gubben på facetime. Han fikk raskt roet henne ned, og betrygget henne med at vi bare var oppe på veien og at vi var på vei ned til huset. 

Dette kan være bagateller for enkelte, men med tanke på jenta mi og hennes utfordringer i hverdagen var dette virkelig kjempeviktig!! Det hjalp på hennes trygghet, og det gjorde utrolig godt i mammahjertet at hun tenkte på dette selv, slik at hun slapp å sitte å bekymre seg til vi kom ned. Så ja, takk og lov for elektronikk og duppeditter.

Jeg ville ikke ha ham


 

Hei! I dag hadde jeg lyst til å fortelle dere litt om tiden gubben og jeg ble kjent.

Dere skjønner det at, egentlig ville jeg ikke ha ham. Jeg likte ham ikke og han var ikke noe for meg. For første gang på ganske mange år, rettere sagt 6 år, var jeg singel. Jeg nøt livet som singel. Ingen sjalusi å forholde meg til, ingen som bestemte hva jeg kunne og ikke kunne gjøre, hvem jeg kunne prate med eller ikke. Ingen som sviktet meg, såret meg, skuffet meg, neglisjerte meg.. Jeg stod på egne ben og jeg stortrivdes! Jeg hadde det så fint som jeg aldri har hatt det før. Det kan egentlig ikke beskrives, det var bare en sinnssykt god periode i livet mitt de månedene jeg var singel og kun behøvde tenke på Linda og meg selv.

Så en dag ute på byen ble jeg introdusert til han her da. Som jeg skrev i innlegget om hvordan vi møtte hverandre, var jeg nysgjerrig på han. Samtidig trodde jeg at han var av samme ulla som mange andre jeg trodde han vanket i samme miljø med. Heldigvis tok jeg veldig feil da det viste seg at han ikke var sammen med disse folka. Min tanke var at han drev med stoff og rølp. Jeg trodde han var av typen som så på jenter som bruk og kast. Jeg hadde i grunnen ikke en eneste fin tanke om han til å begynne med. 

Likevel var det noe i meg som trakk meg mot han. Jeg var nysgjerrig! Én dag kom vi i prat på msn (datidens chat) og vi fant ut at han skulle komme på besøk den samme kvelden. Praten gikk så utrolig lett og jeg utviklet en enorm tillit til denne fremmede tullingen. Vi satt å skravlet hull i hodet på hverandre til klokken fire om natten. Fra denne dagen har det vært oss. 

 



 

Jeg prøvde to ganger å kvitte meg med han. Jeg likte ikke å være i et nytt forhold. Jeg ville være alene, jeg... Første gangen dro han hjem og var borte til dagen etter, så måtte jeg ha han "hjem" igjen. Det nyttet ikke. Etter noen uker kom han med xboxen sin og spillene sine. Da slo panikken inn på nytt og jeg ba han dra - igjen! Før han var ferdig å pakke tingene sine ombestemte jeg meg og lot han ikke dra. Og siden har vi holdt sammen gjennom tykt og tynt!

Vi er det paret som stadig er utsatt for sjalusi utenfra og at enkelte har prøvd å splitte oss, men vi holder oss sterkt! Det har vi gjort i snart 7 år, og det kommer vi til å fortsette med ♥ 

 



Elsker deg, gubben min 

Et innblikk i min fremtid

Hei, mine kjære lesere!


 

Siden jeg begynte å blogge igjen etter nyttår, har jeg vært utrolig flink til å være aktiv her inne. Jeg prøvde å love de få leserne jeg hadde den gang, at jeg skulle prøve å legge ut minst tre innlegg i uken. I stedet har det blitt tre om dagen! Med svært få unntak, synes jeg det er sabla bra egentlig. I hvert fall til meg å være. Men, slik det ser ut fremover, vil jeg ikke ha like mye tid til bloggen. Akkurat det vil jeg ganske snart komme tilbake til. Og jeg vil snart dele med dere hvorfor jeg har vært på så mange møter i Molde og hva som egentlig skjer fremover nå. Kjenner at jeg er utrolig spent!

 

Vi blogges 

Jeg gruer meg HVER dag


 

Det er vel mange som har opplevd perioder i livet hvor man sliter med å sove? Jeg har som regel alltid vært heldig og sovnet relativt kjapt etter jeg legger meg, men jeg har også hatt perioder hvor det oppleves klin umulig å sovne. Det siste året har vært eksepsjonelt ille. Det har vært så utrolig mye rot i hodet mitt at det er ikke en gang til å sette ord på. 

Dessverre for min del blir det alltid verst når vi skal sove. Det skumleste jeg opplever i løpet av en vanlig dag, det er når gubben spør meg om ikke vi bare skal gå å legge oss. Da er kveldens tv program sett og vi har scrollet gjennom facebook, insta og snap stories. Likevel har jeg ingen lyst til å legge meg. For jeg vet hva som skjer da. Når vi slukker lyset og sier god natt, da kommer det. Det er som å slå på en høytrykkspyler. Hele hodet mitt blir fylt til randen av masse masse tanker. Ikke nødvendigvis bare vonde, men det er så voldsomt.

Jeg kan på de verste dagene holde på i mange timer å sortere ut av hodet mitt for å få sove. Det kan starte med at jeg tenker på hva jeg vil ha på meg dagen etter. Så kan jeg begynne å tenke på en spesiell farge, som da går over til for eksempel en person, som da går over til et land, som da går over til krig og fattigdom. Dette får meg skikkelig trist, også tenker jeg på de stakkars barna, før jeg tenker på hvor heldige mine barn er. Så kommer frykten krypende for at noe galt noen gang skal skje mine barn. Jeg får øyeblikkelig lyst til å flykte til et annet land, hvor da tankene om klima, trygghet, kriminalitet og levestandard blir et spørsmål. Så tenker jeg på Colombia, og jeg har lyst å tilbake. Tenker på varmen, folkene, hunden som pep hver natt, og da får jeg vondt i hjertet og prøver å slå av hjernen for tusende gang - uten hell naturligvis. Og slik kan det holde på i e v i g h e t e r!! Men i hodet mitt så går disse tankene mye fortere enn jeg kan klare å si dem, eller skrive. Det blir nesten som et slideshow med bilder. 

Noen dager kan det være så ille at jeg rett og slett bare står opp midt på natten. Av en eller annen grunn slutter det da. Skulle nesten tro at jeg ikke ville la meg selv sove. Så ja, hver eneste dag gruer jeg meg til å legge meg om kvelden. Rett og slett fordi jeg blir så utrolig sliten av alt tankekjøret. 

5 svakheter jeg har



 

♦ Dårlig hukommelse. Jeg skal passe ordene mine litt her, men av og til er jeg så glemsk at en nesten skulle tro at jeg holdt på å miste hukommelsen helt. Vi har vel "alle" sett Dory i finding Nemo? Jeg er litt sånn av og til. Nesten, bare nesten! Når det gjelder meg må ting gjentas flere ganger som regel og én ting mannen min snart må lære seg - å sørge for at jeg følger med når han snakker til meg. fordi:

♦ Jeg har en tendens til å svare folk på autopilot. Hvis jeg holder på med et eller annet og jeg bare ikke orker å bli forstyrret for tusende gang det minuttet, kobler jeg ut. Så om noen sier noe til meg, svarer jeg uten å egentlig høre hva som ble sagt. Dette har ført til mang en diskusjon her hjemme fordi jeg kanskje har svart ja når ungene har spurt om å være oppe sent en tirsdagskveld. Bare for å gi et eksempel.

♦ Jeg har ikke troa på meg selv. Alt for ofte kan jeg få et innfall av et eller annet og går all inn, jeg gjør aldri ting halvveis hvis det er noe jeg virkelig vil. I starten er jeg kjempe motivert og spent og jeg jobber på spreng. Når det da har gått en stund, si et par måneder og jeg enda ikke ser resultater (for eksempel med trening way back when) så tror jeg at det ikke funker og jeg mister troa på meg selv helt og det ender ofte med at jeg legger hele opplegget fra meg. 


 

♦ Jeg har dårlige nerver. Det skal fint lite til før jeg blir skikkelig superstressa og holder på å sprenge blodårene mine. Jeg kan gå fra søvn til nesten hysterisk på et millisekund om jeg for eksempel er sent ute. Disse tingene skjer heldigvis utrolig sjeldent, men når det skjer så er det helt krise. 

♦ Distré! Snakk om vimse hue?? Altså, det kan være så ille av og til at egentlig burde jeg stått som definisjonen på distré i ordboka. Jeg kan glemme det aller aller meste skal jeg love dere! Jeg har jo også valgt å dele de to siste bragdene mine her på bloggen. Det skulle vitterlig ikke vært mulig en gang, haha!

 

Vi blogges <3

Snapchat lately - påske spesial



Vi har hatt en fantastisk uke nede på sørlandet! Nytt god mat, fint vær, godt selskap og late dager - til tross! Håper alle andre har hatt en fin påske <3

UKEN SOM GIKK

UKENS OPPTUR

Igjen, Kristiansand. Forrige uke tilbragte vi i vår hjemby og nøt tiden sammen med gode venner og familie. Vi har vært ute på masse gøy og vi har vært ute på ting som ikke var fullt så gøy. For eksempel utelivet på lørdagen, haha. Oppturen da igjen, var jo selvfølgelig godt selskap. Kjenner det er litt vanskelig å skrive i detalj nøyaktig HVA som var ukens opptur, ettersom hele ferien har vært en giga opptur for vår alle sin del.

 

UKENS NEDTUR

Å reise hjem... Altså, nei.. Bare nei. Ingen ville. Kvelden før vi reiste hadde ungene barrikadert døren til rommet vårt. De hadde tatt alt av kofferter, bager, puter, dyner, bamser, sko, ALT de klarte å bære - og lagt det foran døra slik at vi ikke kom inn. Vi ble naturligvis litt oppgitte, men de forklarte det med at de ikke ville reise og skulle dermed stenge døren. Søtt, synes jeg <3 De ville virkelig ikke dra, og det gjorde ikke saken noe lettere for oss.

 

UKENS UTFLUKT

Blomsterturen vi hadde med Linda på Myren Gård! <3 Det var litt vinter i luften enda, men man kjente solstrålene og at våren var på vei. Kjempe deilig. Vi gikk rundt å kikket litt, pratet og fortalte litt om gården til henne. Mimret litt fra bryllups photoshoot'en som vi hadde her.. Og ikke minst fikk vi plukket noen fine blomster til Bestemor!















 

UKENS TANKE

Gjorde vi rett i å flytte fra Kristiansand? Ofte tenker vi at det bare føles så godt fordi det er ferie. Vi tenker at hverdagen i Kristiansand ikke nødvendigvis er noe bedre enn hverdagen her. Men dette er jo bare unnskyldninger. Vi har jo vokst opp i byen begge to. Vi er jo veldig klar over hvordan hverdagen i Kristiansand er, kontra hverdagen her på bygda. Og det er jo heller ikke til å stikke under en stol at det er en meget stor kontrast. Det er mye mer frihet der nede. Alt er lettere tilgjengelig. For all del, det behøver ikke alltid være en god ting, kremt, Burger King... Men ja, i bunn og grunn savner vi nok alle sammen hjembyen vår.

 

UKENS INNKJØP

Hmm, ikke så veldig mye egentlig... Må vel være all maten på McDonalds, Burger King, kinesisk mat... Tja, junk på restauranter da, haha! Ellers må det bli kinobilletter som har vært de beste kjøpene denne uka.

 

UKENS OPPLEVELSE

Garantert kino! Høhø, hør på bygdedama da.. Neida, men det ble hele to turer på kino denne ferien. Først MÅTTE vi jo se Skjønnheten og Udyret. For en fantastisk fin film! <3 Så kom jo Fast 8. Altså, man kan ikke IKKE gå? Bra film da.. Synes det ble litt "hulk-ish" enkelte scener hvor skurkene ble kastet gjennom luften. Fikk nesten litt minner av en dårlig Kung Fu film. Du skjønner det sikkert hvis du har sett den, men jeg vil ikke avsløre for mye for dem som enda ikke har fått sjansen.







 

AKKURAT NÅ

Sitter jeg i senga med beina i kryss. Indianer pose si.. Jeg har krøllet dyna slik at den former et lite "bord" for dataen og skriver så fingrene nesten detter av. Dette innlegget skulle jo vært ute i går kveld! Snakk om travel uke da? Mini ser på film i stuen og Linda oppe. Vi kom hjem så sent i natt at jeg fant ut at de måtte få lov til å sove ut i dag. Å kjøre bil i 12 timer er ingen lek, hverken for store eller små!

 

UKENS HØYDEPUNKT

Til tross for dårlig by-liv påskeaften, traff jeg en del gamle kjente igjen, og det var helt skjønt! Ei herlig jente stod med telefonen og ventet sikkert på at noen skulle svare da hun så meg. hun utbrøt "KRISTIIIIINAAAA", et digert smil og en kommentar om at dette var verdt å legge på, for. Tro om det smeltet hjertet mitt da?! Lisa, altså <3
Nede på utestedet var det også flere bekjente. Det var jo bare så utrolig koselig! En kan jo ikke noe annet enn å kjenne på en enorm takknemlighet og ydmykhet når folk nesten løper mot deg fordi de er glade for å se deg? Jeg smelter! 

 

UKENS MEST LESTE INNLEGG

TANKEKJØR OG USIKKERHET

5 TING JEG ANGRER PÅ

DETTE HADDE JEG ALDRI TRODD!!

HELT JÆVLIG, DET ER BARE DET DET ER

 

 

Hvordan har deres uke vært? 

Here we go!

God morgen, bloggen!

Da er det duket for hjemreise. Alt er pakket og klart, så nå er det bare frokost og klær som gjenstår. Ingen gleder seg, men samtidig skal det bli godt å komme hjem til sin egen seng :)

Håper alle har hatt en flott påske og nyter den siste påskedagen mer enn oss, hehe.

Vi blogges <3

INGEN har lyst til dette

Hei hei dere!

Snakk om å neglisjere bloggen da? Her nede har dagene gått i ETT og jeg har ikke en gang hatt tid til bloggen. Det har vært møter og avtaler i hytt og pine, og vi har kjørt fra A til B til Å hele dagen - hver dag! Nå kjenner jeg faktisk at det er litt godt å komme hjem til svigers og ta seg en rolig kveld uten noen steder å være. Alle kofferter og bager er pakket og klare til reisen i morgen. Da setter vi nemlig snuten hjemover igjen etter en god og deilig uke her hjemme på sørlandet. Vi merker det på kroppen hele gjengen at vi ikke er klare for å komme tilbake til bygda. Kanskje spesielt Linda Maria... Humøret hennes har vært en drøm hele ferien, men de to siste dagene har hun vært et rent mareritt! Frekk og sur, svarer tilbake og hever stemmen til de voksne. Hun har lett for å gråte og blir sint for ingen ting. Det er tydelig at hun gruer seg voldsomt til å dra herfra, men vi må jo tilbake til virkeligheten enten vi vil eller ikke. 



 

Lille Tristan vil jo aller helst flytte til Kristiansand fordi han er sånn en farmor-gutt. Han elsker farmor og vil aller helst bo hos henne! Haha! Det finnes ingen som kan matches med farmor <3 For vår del er det jo kjedelig å reise fra familie og gode venner. Det er her vi trives best. Men men, sånn er nå en gang livet. Én dag vil det nok ordne seg for oss også ;)

Så i skrivende stund sitter jeg her å skriver på bloggen mens svigerfar sitter i kjent positur på sofaen, med fotball på dataen foran seg. Svigermor er vel en eller annen plass å vasker noe, mens ungene er lagt for kvelden. Sistnevnte var ingen easy task i kveld for å si det sånn. Ungene er helt vrange i dag. Gubben er nede med koffertene i bilen. Han skulle også flytte midterste setet bak slik at vi får en litt greiere sitte-løsning til turen.

Det var dagens lille "hei" fra meg. Regner med jeg er tilbake for fullt etter vi er kommet hjem og har fått landet litt.

Har dere hatt en fin påske? 

Vi blogges <3

Helt jævlig, det er bare det det er

Noen dager er som sagt verre enn andre. Siden vi kom til Kristiansand har jeg hatt det så bra som ikke jeg har hatt det på utrolig lenge. Både humøret og min fysiske form har vært upåklagelig, men naturligvis titter jo dritten frem innimellom. I går var en sånn dag. Vi var ute å lekte i sola med Tristan. Vi kjørte hest og kjerre til usynlig-land, vi lekte Super Mario, vi snurret, vi klatret, vi ronset (husket/disset) og hadde det kjempe fint. Litt senere dro vi tilbake sammen med Linda også fordi de hadde noe påske opplegg på skolen i nærheten her. Tristan fikk ansiktsmaling, hoppe i hoppeslott,  Linda tegnet, og masse annet gøy man kan finne på i en kombinert barnehage/barneskole. Avslutningsvis kom isbilen og vi fant ut at vi skulle skjemme ungene bort litt og lot de velge seg noe is. Kan tenke deg de var fornøyde da?!

Men så kom vi hjem. Hele kroppen min værket. ALT gjorde vondt. Jeg var kvalm rett og slett. Når kroppen min gir meg disse signalene vet jeg at jeg må lytte. Det er ikke det at jeg blir ufin på noen måte, men jeg blir veldig alvorlig som følge av at jeg føler meg utslitt og er dermed ikke noe selskap for dem rundt meg. Ofte tror gubben at jeg er sur, noe jeg selvfølgelig ikke er, jeg er "bare" sliten. Samtidig er ordet "sliten" en understatement. Sliten, er bare en bagatell. Skulle virkelig ønske at jeg BARE var SLITEN. For det JEG er, det vet jeg ikke om det finnes noe forklarende ord for en gang? Utbrent? Kaputt? Game over? Egentlig kan jeg forklare det med at kroppen min er død, mens hodet enda lever, hvis det gir noen mening? Kan nesten føles som feber på det verste..

 



 

Jeg trengte i alle fall en time out, så da valgte jeg å sette meg på rommet for å hvile. Etter en stund kom gubben inn for n'te gang og lurte på hvor lenge jeg hadde tenkt til å sitte her. Om ikke jeg kunne komme inn i stuen til de andre. Om ikke vi kunne finne på noe sammen. Jeg prøvde å forklare at jeg faktisk ikke maktet. Jeg trengte tid for meg selv (noe jeg ofte gjør) for å samle meg og å koble av litt. Nå skjer det så mye hele tiden og vi er liksom på farten stort sett hele dagen. Han er sikkert dritt lei av å høre dette her fra meg hver eneste dag, men jeg klandrer han ikke. Jeg hadde selv vært dritt lei om det var min partner. Ikke minst er jeg dritt lei av meg!

Da han gikk ut av rommet begynte jeg å gråte. Ikke bare sånn at tårene trillet, men at jeg virkelig hikstet. Det gjør så innmari vondt i sjela å føle meg som sånn en belastning! Jeg føler at jeg er i veien, at jeg stopper han, at jeg ødelegger hans hverdag og livskvalitet. Jeg føler at han må sette seg selv til sides hele tiden, av hensyn til meg. Jeg sitter med en konstant følelse av å ikke være god nok og jeg spør meg selv alt for ofte: Hvorfor i alle dager holder han ut med meg? Hva er det han ser i meg? Hvorfor går han ikke? Hva gjør han her enda? Svaret er det samme hver gang - han elsker meg uansett. Alt jeg er, alt jeg har vært og alt jeg kommer til å bli. Men er det nok? Er det rettferdig at han skal vie livet sitt til meg som "holder han tilbake"?? Noen ganger vurderer jeg å bare gå fra ham, for hans egen del. Innbiller meg at jeg aldri kan gi han det han faktisk fortjener. Jeg blir så sint og fortvilet på meg selv og den idiotiske kroppen min som ikke tåler noe som helst lenger. 

Til stadighet blir jeg sittende igjen med en utrolig vond magefølelse og intet annet enn dårlig samvittighet fordi jeg føler jeg svikter ham. Jeg bruker opp alt jeg er, på ungene, også er det ingenting til overs for noe annet. 

Påske-konkurranse!!

Hallo, bloggen!

I samarbeid med rabble /adlink

 

Hvor mange er det ikke som nyter en deilig og etterlengtet påskeferie nå? Det gjør i alle fall vi. Nå har vi vært hjemme på det blide sørlandet i omtrent en uke, og vi har hatt mer eller mindre sol og gode temperaturer hele tiden. Det er jo bare så skjønt! I samme slengen kjenner jeg veldig på shopping abstinenser nå som vi endelig opplever litt sol for en gangs skyld. Har så utrolig lyst å bare ta en Isabel Raad og gå amok på Nelly! haha!

I stedet sitter jeg her og skriver et blogginnlegg for å tipse dere om en påske konkurranse som kjøres av rabble.no akkurat nå. Konkurransen er kjempe lett og det er snakk om gode premier. De vil nemlig trekke ut hele 10 (!!!) heldige vinnere som får et supergavekort på kr 1000,- . Frem til og med 17 April tar de i mot bidrag og vinnerne blir trukket andre påskedag. 

Fortjener du eller noen du kjenner, litt ekstra i hverdagen? Tips i vei! Konkurransen er kjempe enkel! Alt du trenger å gjøre er å sende en mail til vinst@rabble.se og forklare hvorfor akkurat DU skal vinne og følg rabble på instagram under @rabbleofficial. Husk å skrive kontaktinformasjon i mailen, pluss ditt IG navn så de kan sjekke at du følger dem ;)

Med det ønsker jeg alle en riktig flott påskeferie og masse lykke til i konkurransen! <3



 

Slike dager er gull

Hei hei!

I går klarte jeg faktisk ikke poste mer enn ett innlegg. Dagen ble utrolig travel og tiden fløy i fra meg. Linda og jeg traff faren hennes og dro på bowling sammen. Kjempekoselig! 











Mine fotografiske skills var ikke helt til stedet i går, men dagen var i allefall veldig fin. I dag har vi vært ute å lekt på lekeplassen i solskinnet :) Håper alle får en fantastisk dag!

Vi blogges <3

 

Dette er så sant!

Med det håper jeg alle får en kjempe flott langfredag!

Vi blogges <3

DETTE HADDE JEG ALDRI TRODD!!

Jeg har ofte følt meg misforstått for ting jeg har gjort eller ikke gjort. Jeg har ofte følt at jeg får skyld for ting jeg ikke har noe med, og at jeg blir upopulær uten å vite hva jeg har gjort for å fortjene det. Men misforstå meg ikke! Jeg er smertelig klar over at jeg ikke er noen engel. Jeg er ikke perfekt. Langt i fra, faktisk. Jeg er til og med i stand til å innse mine feil og jobbe med dem. Det jeg derimot ikke alltid er like flink til, det er å stå for det jeg eventuelt har gjort, og faktisk unnskylde. Det skal jeg ærlig innrømme. En unnskyldning fra meg ligger (unnskyld språket) jævlig langt inne! Det skal ekstreme tilfeller til for at jeg sier unnskyld. Så har du noen gang fått et unnskyld av meg, vit at det var noe av det hardeste jeg noen gang har gjort og at jeg da VIRKELIG har angret på det jeg beklagde for.

I noen av disse tilfellene nevnt først i innlegget, vet jeg, med all min sjel, at jeg ikke har gjort noe galt. Jeg vet jeg ikke har fortjent det som kom min vei. Og de situasjonene er de som er vanskeligst å takle. Det er de som spiser meg opp innvendig. Og det har med rettferdighet å gjøre. Det jeg takler dårligst av alt, det er urettferdighet! Og når jeg selv blir "et offer" (et ord jeg HATER å bruke) for dette, kjenner jeg på litt ekstra frustrasjon. Det ender naturligvis med at jeg selv velger og ta avstand fra personene det gjelder.

Når sant skal sies sikter jeg til en konkret situasjon jeg har vært en del av i noen år nå. En situasjon hvor jeg plutselig ble snudd ryggen til uten å forstå hva i all verden som faktisk skjedde. Mannen min har foreslått at jeg kan prøve å komme over det, men enkelte svik lar seg ikke "glemme". Som jeg har sagt til han i alle disse årene; alt jeg vil ha, er en unnskyldning. For jeg VET jeg ikke har fortjent dette. 
Og i dag kom den. Som lyn fra klar himmel, tar denne personen kontakt med meg og gir meg den mest ydmyke og rørende beklagelsen jeg har fått noen gang tror jeg. En forklaring, og et genuint "unnskyld".



 

Hadde jeg vært del i en tegnefilm hadde man sett haka mi gå i bakken som et lodd. Men i virkeligheten tror jeg ansiktet mitt var kaldt som is - av sjokket, rett og slett. Jeg ble så tatt på sengen og gledelig overrasket at jeg tror ikke en eneste muskel i fjeset mitt virket. Nå kjenner jeg på en slags lettelse. Jeg kjenner på en følelse av at enda et gammelt kapittel kan avsluttes. Det kjennes faktisk som en slags "ny frihet" hvis det gir noen mening?

Denne dagen har startet med sånn et smell av positivitet at jeg er ingenting annet enn takknemlig <3

Bildedryss fra blomstertur















Her om dagen var Linda, jeg og gubben alene ute på tur. Vi dro til en fin park her i Kristiansand hvor vi fant masse blomster som vokste litt her og litt der så vi plukket i vei. Til slutt ble det en rimelig god bukett som bestemor til Linda var så heldig å få! <3

Håper alle har hatt en fin dag! 
 

TIPS: Enkel, rask og knallgod middag!






 

Er du litt som oss som ofte er alt for sulten når det er tid for middag og gjerne bare vil ha noe raskt? Eller har du litt dårlig tid en dag og må rekke å spise før du farter videre til neste plan? Her er en kjempe god middag som både metter, er rask og enkel å lage pluss at den heller ikke er spesielt usunn.

Det du trenger er:

- Salat. Alt det du selv foretrekker å ha i en salat hva enn det skulle være. Vi bruker isbergsalat, agurk, mais, paprika og cherry tomater. 
- Spaghetti. Eventuelt pasta skruer, penne, eller hva du skulle foretrekke
- Egg. Hardkokt egg gjør det lille ekstra i denne retten - tro det eller ei!
- Kyllingfilet. Eller annet type kjøtt om du foretrekker. Selv har jeg ikke smakt denne med annet type kjøtt så jeg kan ikke gå god for at alt smaker like godt, men personlig foretrekker jeg kylling da det er magert og lett å tygge.

Kok spaghetti og egg - la det avkjøles. Bland med salaten og voilá! Ferdig og klar til servering :) Enklere blir det nesten ikke. Også smaker det aldeles himmelsk! Det er ikke ofte jeg overspiser, men akkurat denne her går det mye av, hehe. 

 



 

Jeg er skikkelig imponert!

God morgen, bloggen!




The way he looks at me though <3





 

 

I natt har jeg sovet så dårlig som aldri før. Tankene mine er ikke under kontroll, så det er et evig kaos oppe i topplokket kan man si. Etter gårsdagens innlegg om en tårevåt middag og fortvilelse, fant gubben min ut at han ville oppmuntre meg litt og inviterte meg ut på kino. Lillesøsteren hans hadde lyst til å bli med så vi dro sammen da. Filmen var som sagt skjønnheten og udyret. Jeg må bare si det altså, wow! Jeg er virkelig imponert! En smule dårlig mimikk til sangene og kanskje litt mye autotune, men ellers strålende fornøyd med filmen.

I motsetning til Askepott som kom i menneske versjon for noen år siden, var denne filmen mye mer lik den originale Disney klassikeren synes jeg. Og det er selvfølgelig slik jeg ønsket å se den, så er kjempe fornøyd med det. Alt i alt en fantastisk film!

Nå skal jeg ta å komme meg i gang her og få stelt både meg og Linda før vi skal avgårde å treffe faren hennes. Gjett om ei lita tulle er spent nå da? Hehe..

Håper alle får en fantastisk dag, så blogges vi senere <3

5 ting jeg angrer på

Jobben på LMC. Det dummeste valget jeg noen sinne har tatt, var å velge denne jobben fremfor skole i en alder av 22. Jeg ble forespeilet at jeg skulle bli en suksessfull butikksjef med god inntekt, men endte i stedet opp i en økonomisk ruin hvis spor enda sitter i. Det var en evig runddans imot et "norskt" selskap drevet av Singh familien i Oslo, hvor de ikke ville gi meg pengene mine. Det måtte advokater, regnskapsførere, rettsak og konkurs til før de endelig betalte.  Mer om den saken kan du lese HER. Det triste er ikke bare at jeg opplevde dette, det triste er at det er slik de driver business!! Det er ufattelig mange som har opplevd akkurat det samme som meg, og dessverre mange som aldri slapp ut av det heller og må sitte resten av livet å betale gjeld fra egen lomme fordi LMC/Singh familien nekter å betale.

At jeg har stolt for mye på feil folk. Jeg som til vanlig er ekstremt skeptisk og slipper så godt som ingen inn i hodet mitt, jeg har en tendens til å miste fullstendig kontroll når jeg først stoler på noen. Det finnes nesten ikke filter, jeg deler alt for mye. Denne har jeg brent meg på alt for mange ganger og jeg lærer jo fanken aldri! Jeg burde tatt doktorgrad i å lese mennesker, for det der er jeg sinnssykt dårlig til - men jeg trenger det tydeligvis.

 


 

At vi kombinerte bryllupet vårt med dåpen til mini. Meningen var at det skulle være fint å dele dagen med han, mens realiteten ble at han sov hele dagen og vi ble midtpunktet selv - nøyaktig slik jeg var streng på at jeg ikke ville ha det! Hadde jeg kunne skrudd tilbake tiden, hadde vi giftet oss en helt annen gang, vi hadde lagt sinnssykt mye mer planlegging i det og vi hadde gjort det ordentlig. For slik jeg ser det i dag var hele bryllupet en forbanna fiasko på mange måter. Ikke minst hadde mini fått en verdig dåp og en dag som handlet kun om han. Det fins nesten ikke bilder av han en gang fra denne dagen fordi han sov bare! Det dreper meg litt innvendig når jeg tenker på det...

At jeg valgte å ta i bruk et kredittkort jeg fikk i posten en gang i tiden. Du jobber en plass hvor de ikke betaler deg det de skal, regningene hoper seg opp og du har ikke verken fått eller gitt bursdagsgave på evigheter, også dumper et gullkort oppi postkassen. Dummeste jeg noen gang har gjort! Kortet er forøvrig nedbetalt for lengst, men tenk så dum å ta i bruk et sånt kort da? Jaja, 22 år gammel og enda ikke så vant med livets mange konsekvenser. Aldri igjen da, for å si det sånn. 

 At vi ikke tok oss tid til å dra til Playa Blanca i sommer da gubben og jeg var i Colombia. Altså, noe av det fineste man kan tenke seg, og man er i Karibien, så hvorfor vi ikke rakk det? Sannsynligvis fordi det var mye dårlig vær, det var masse annet vi også skulle rekke og ikke minst ble jo selvfølgelig kortet mitt hacket der nede slik at nesten 10.000 kroner av feriebudsjettet plutselig forsvant. Så det setter jo en liten festbrems på ferien.






Bilder lånt fra google

 

Hva angrer du på?

 

Tankekjør og usikkerhet

Denne dagen startet som alle de andre med sol, godt humør og en følelse av tilfredshet. Jeg vet jeg er hjemme der jeg hører til. Barna mine stortrives. Siden vi reiste fredag morgen og til i skrivende stund, har det ikke vært noe krangel mellom ungene og de er generelt sett i bedre humør og lettere å ha med å gjøre. Ingen av oss vil reise tilbake og vi gruer oss når vi teller ned dagene. 

Her nede er stemningen en helt annen enn der vi bor. Det kan føles som om bygda er forbannet og ligger under en stor mørk sky som bare suger ut alt av glede og energi fra en. Jeg merker det på oss alle, men naturligvis merker jeg det mest på meg selv. Jeg kjenner at kroppen min plutselig tåler mye mer. Jeg blir ikke så fort sliten nå og ikke har jeg noen smerter. Jeg skjønner egentlig ingenting. Humøret er bedre, jeg føler meg lettere til sinns, alt som handler om depresjoner og angst er bare fullstendig borte. Jeg starter en random samtale med ho i kassa på rema, jeg hilser på fremmede og jeg har til og med hoppet unna lava sammen med mini gjennom sørlandssenteret! Det burde nesten vært filmet altså. 


 

Med det "in mind" de siste dagene har selvfølgelig hjernen hos Kristina inc. gått på høygir hvert eneste våkne sekund. Det får hodet mitt til å spinne som aldri før. Jeg føler at vi gjorde feil i å flytte herfra og jeg føler vi gjør feil om vi flytter tilbake. Det er så utrolig utmattende å være meg nå. Hele dagen i dag har hodet mitt spunnet så fort at jeg nesten ikke klarer å holde følge med alle tankene. I tillegg var vi å koste oss på en fin lekeplass i noen timer og gikk gjennom byen to ganger og møtte naturligvis på en masse mennesker. Da vi kom hjem var jeg så sliten i både hode, kropp og sjel at jeg brøt sammen i gråt ved middagsbordet og måtte bare søke asyl på rommet. 

Det er direkte flaut og pinlig, men heldigvis for meg har jeg en svigerfamilie som er fantastiske og ikke dømmer <3

Så i skrivende stund sitter jeg her i senga med dataen på fanget som vanlig, tankene surrer, og jeg lar meg forstyrre av fin musikk fra spillelista som roer meg ned litt, men likevel distraherer skrivingen. Gubben kom nettopp inn og mente vi burde dra på kino sammen og se den filmen jeg har ønsket å se så lenge nå - nemlig den nye Skjønnheten og Udyret. Selv med tårer nedover kinnet klarte jeg ikke si nei, for jeg har jo så lyst! 

Med det sagt, får jeg tørke trynet og komme i gang her - filmen begynner nemlig om to timer bare!

Tirsdagens "5 ting" kommer som vanlig litt senere :) Vi blogges <3

 

Ikke helt som planlagt

God morgen, verden!

Denne dagen hadde jeg tenkt til å starte med å dele masse bilder fra i går. Dessverre er wifi'en her til å grine av, så den ville absolutt ikke ha noe opplasting av bilder. Så da får jeg servere en forsmak, siden jeg fikk lov til å laste opp ett bilde av gangen, haha! Jeg kan koble dataen til mobilnettet senere og få ut resten av bildene da heller. Syns de ble så fine :)

Nå skal vi bare få i oss noe mat også er det ut på nye eventyr. I dag tror jeg vi ender opp på en lekeplass. Vi blogges! <3



 

UKEN SOM GIKK

UKENS HØYDEPUNKT

Reiste til Kristiansand! Hva annet? En mye etterlengtet tur hjem etter nesten et år var bare skjønt <3 Sist vi var hjemme var til 17 mai i fjor og nå kjenner vi på kropp og sjel at det var godt å komme HJEM. Treffe venner og familie igjen, oppsøke steder man likte å være før... Ja, det står mye på planen for uken som kommer, så dette ser vi virkelig frem til alle sammen. Det er omtrent så vi gruer oss til å reise tilbake.

 



 

UKENS OPPTUR

Lørdag. uten tvil! Herregud for en fantastisk kveld!! Det finnes rett og slett ikke ord. Vi var ikke en stor gjeng som festet sammen, og vi traff heller ikke utrolig mange ute på byen. MEN, de vi var med, og de vi traff var av viktig karakter. Sårt etterlengtede mennesker som vi savner mye til vanlig. Kvelden var fylt med latter og sang. Virkelig terapi for sjela.

 

UKENS NEDTUR

Mamma ødela bilen min. Ei plate på undersiden av bilen har løsnet fordi mamma aldri kan følge en beskjed, så hun kjørte like godt over den haugen med grus som jeg bad henne styre unna. Ergo vi hadde et fint heng under bilen fra Hamar og hjem tydeligvis. Gubben fikk skrudd den av i det minste, så nå ligger den bare til pynt i bagasjerommet enn så lenge. Heldigvis ikke det viktigste på bilen da, men litt surt likevel. Takk og lov for at dette er den største nedturen denne uka :)

 

UKENS TANKE

Vel hjemme kjenner jeg på en utrolig rar følelse. En slags lykkefølelse. Er det bare fordi vi slapper av utenfor hverdagens kjas og mas, eller er det det at vi rett og slett føler oss mer lykkelige her? Jeg merker det på hele gjengen. Ungene krangler ikke med hverandre en gang! Hva skjer, liksom? Dette er nok noe jeg må gruble mer på.

 

UKENS MÅLTID

Rullekebab!!!!! NAM! Altså, finnes det noe som smaker bedre på vei hjem etter en fuktig kveld, enn en saftig deilig rullekebab?? Neppe!


Beklager igjen for dårlig iPhone kvalitet. Bilde tatt lørdag kveld og har kvalitet deretter ser jeg ;)

 

UKENS OPPSKRIFT

Min hjemmelagde brownies. Den er bare verdens enkleste, og smaker dødsgodt! Du burde prøve du også. Du finner den HER.



AKKURAT NÅ

Har vi vært ute en tur med Linda. Tristan ville ikke bli med fordi han var opptatt. Sær liten kar jeg er mamma til ;) Vi dro en tur til Myren Gård, hvor de spilte inn deler av "Kamilla og tyven" for ørten år siden. Linda har nettopp sett filmen og er litt betatt. Hun fikk se det store gule huset og var veldig fornøyd med det. Bilder kommer! Vi plukket litt blomster til bestemor før vi dro avgårde igjen. 

 

UKENS IRRITASJONSMOMENT

Jeg glemte å hente de nye linsene mine før vi reiste. Nå går jeg enda med disse her som for lengst burde vært skiftet ut! På lørdag plagde den ene linsen meg så fælt at jeg vurderte å bare kaste de og gå med briller resten av ferien. Heldigvis tok fornuften overhånd og jeg har dem enda. Haha! Jeg MÅ virkelig komme meg til optikeren når jeg kommer tilbake til bygda. 

 

UKENS MEST LESTE INNLEGG

JEG STREKKER IKKE TIL

Å BÆRE PÅ EN HEMMELIGHET

11 TEGN PÅ AT KJÆRESTEN DIN ER EN KEEPER!

I PSYKOPATENS KLØR

 

Hvordan har din uke vært? <3

 


 

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017 » Februar 2017
Kristina

Kristina

28, Kristiansand

Hei! Jeg heter Kristina og blogger enkelt og greit om det jeg har på hjertet. Litt hobby, litt baking, litt familie, tanker, følelser, shopping, ja - litt av alt. Hyggelig at du tok turen innom! Legg gjerne igjen en kommentar :) Jeg kan kontaktes på mail: calenja@gmail.com Snap: Matoakaj

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits