Jeg klarte det!


 

Hurra for meg!

Hvor mange ganger har jeg ikke planlagt å ha meg en hjemmedag? En dag hvor jeg skulle daffe i pysjamas fra morgen til kveld, ikke ut å kjøre bil, ingen møter, ingen ting. Bare slaske hjemme. Vel, i går fikk jeg endelig en sånn dag! Ååå, det var så deilig <3

Våkne med god tid, bare nyte den gode varme myke senga noen minutter før vi stod opp. Ungene spilte Nintendo Wii, Linda lagde et kjempe fint armbånd til bestemor og bare MÅTTE opp med det med en gang. Hun hadde besøk av venninna si og de løp dermed opp. I mellomtiden lagde jeg en bolledeig mens gubben gikk ut i snøen med mini. Det var litt bløtt da temperaturen var ganske mild, så de kom inn da Tristan begynte å bli våt gjennom dressen.

Litt senere tok jeg en liten tur ut med Linda gullet mitt <3 Vi koste oss! Bildedryss fra den lille turen kommer ;)

Ellers avsluttet vi dagen med boller til kveldsmat, kakao og disney jr.

Hadde med andre ord en kjempe fin dag sammen <3

Å FØLE SEG TRYGG




Hvor mange av oss har ikke en eller annen gang i livet vært i forhold hvor man satt konstant med hjertet i halsen? Der hvor man fikk vondt i magen bare partneren skulle ut med vennene sine en lørdagskveld? Hva med dem som allerede hadde opplevd å bli sviktet av partneren? Når jeg først skal være så dyp kan jeg like godt innrømme at jeg har vært i slike forhold selv. Forhold hvor jeg har hatt en grusom magefølelse. Hos noen handler det om magefølelse, hos andre handler det om sjalusi. Uansett hva, er det en grusom følelse å leve i et forhold der du nesten er redd bare partneren drar på jobb.

Siden jeg traff gubben min for syv år siden har denne følelsen aldri meldt seg hos meg. Jeg har alltid følt meg trygg på han og vårt forhold. Jeg har alltid følt at han har vært ekte mot meg og aldri i verden ville sviktet meg. Den følelsen er virkelig uvurderlig! Det er noe av det beste jeg vet, det å føle seg trygg i det forholdet man befinner seg i. Så vel som det å finne "den rette" er viktig, er det minst like viktig å finne noen man kan prate med om alt. En person man kan være 100% seg selv med og stole på. Det høres kanskje klisjé ut, men det er sant.

Man skal ikke behøve å forandre den personen man er, for en annen. Det er klart man på enkelte områder må inngå kompromisser, men man skal ikke miste seg selv i prosessen. Man skal ikke behøve å gi opp eller å bestandig avvise venner fordi man er redd for å forstyrre husfreden hjemme.
Her hjemme har vi det slik at vi spør hverandre om det er greit, hvis vi vil ut med venner. Dette er ikke fordi vi må ha hverandres tillatelse. Det handler rett og slett om gjensidig respekt. Det handler om å vise hverandre at man setter pris på deres mening og deres følelser, og det handler om å vise at man bryr seg.

 

Vi blogges <3

Mens vi venter....

God morgen folkens!

Det er duket for enda et nytt møte og jeg er for en gangs skyld tidlig ute. Så da tok jeg meg like godt en tur på butikken og kjøpte det jeg trengte til å lage kake til gubbens bursdag som er i morgen.

Så ramlet denne rare saken opp i kurven min på en eller annen rar måte, så tenkte jeg måtte smake etterpå :)

BARNAS TRYGGHET

I samarbeid med rabble.no

Er det flere som har fått med seg denne gruppen på facebook? Det er mye blandede følelser rundt det de gjør, men jeg er en av dem som støtter dem 100%. 

Jeg synes at det de gjør er helt fantastisk!! Der politiets ressurser ikke strekker til, der tar Barnas Trygghet over. Da gjelder det såkalt "grooming" på nett. Der voksne menn tar kontakt med barn helt ned i 12-13 års alderen. Jeg tror ikke jeg behøver å utdype hva hensikten er. Er ganske sikker på at de aller fleste skjønner hva det går i.


 

Disse mennene som står bak Barnas Trygghet lager seg falske profiler på chattesider og utgir seg for å være unge jenter, helt i starten av tenårene. De blir tilnærmet av voksne menn som ønsker å treffe dem og de avtaler et møte. Noen har til og med lagt ut store summer ved å fly på tvers av Norge for å treffe dette barnet de (tror de) har snakket med. Det som egentlig skjer er at Barnas Trygghet kontakter politiet i forkant av treffet og forteller hva, hvor og når det skal skje. De møter overgriperen (for det er jo det de er) som selvsagt blir veldig overrasket når det kommer voksne menn heller enn en ung jente. Barnas Trygghet filmer hele møtet, fra de leter etter personen, hele konfrontasjonen og frem til politiet kommer. I etterkant legges videoen ut på facebook. 

Det har vært blandede reaksjoner, selv om de aller fleste er kjempe glade for den fantastiske jobben de gjør. Her har Barnas Trygghet for eksempel fått en del tyn fordi de ikke har sensurert den pedofiles identitet, noe som har ført til at vedkommendes familier har opplevd å bli sjikanert av sinte mennesker.

Akkurat den ser jeg, for så vidt. Men hvor ligger egentlig ansvaret? Hos Barnas Trygghet som velger å blottlegge en farlig kriminell i håp om å advare andre som kanskje kjenner personen uten å vite disse mørke hensiktene deres? Eller hos "den vanlige mann i gata" som ikke ser forskjell på en kriminell og hans familie? Det er jo kjempe viktig at man skiller på dette! Fordi om en person tar dumme valg, kan ikke familien noe for det. Det er ikke rettferdig å straffe dem som høyst sannsynlig ikke vet noe en gang. 

Med det sagt vil jeg oppfordre alle til å gå inn å like Facebook siden deres HER. Slik jeg har forstått det, så får ikke Barnas Trygghet betalt for jobben de gjør, dette er noe de velger å gjøre av eget initiativ og jeg synes det er helt rått! Bare det at de klarer sitte der å lese gjennom alt det ekle disse mennene får seg til å skrive til det de tror er små jenter, det skal de virkelig ha skryt for! Jeg hadde knekt for lengst i deres sko! Så all ære til disse borgerlige superheltene! ♦



 

Jeg har blitt overfladisk


 

Hallo bloggen!

Gjennom årene har jeg blogget veldig av og på i perioder. Jeg har alltid vært ærlig, men ikke bestandig åpen. Som jeg har nevnt tidligere synes jeg det er ganske ekkelt å være åpen om personlige ting. Det ikke alt jeg ønsker at omverden skal vite. Det er heller ikke alt andre trenger å vite. Men da jeg bestemte meg for å begynne å blogge igjen, fast, bestemte jeg meg også for å være mest mulig åpen. Igjen, dette for å forebygge misforståelser. Vi mennesker har en sterk tendens til å lage oss opp egne "tolkninger" av en situasjon eller person eller lytte til rykter og akseptere det som en realitet. Dessverre.

Den siste tiden derimot har jeg følt litt på at bloggen min og jeg har blitt en smule overfladisk. Det var en periode med mye antrekk, jeg skriver om været og hva jeg skal i dag. Bursdagsfeiring og gaver, hvem jeg tilbringer dagene mine med, men ikke hva jeg egentlig gjør.

Det siste jeg ønsker er å ha en (unnskyld uttrykket) fake ass blogg. En solskinnsblogg hvor livet er perfekt og jeg ikke har en care i verden. Slik er jo faktisk ikke realiteten. Ikke min i alle fall. Hvis sant skal sies så har jeg det fryktelig mye bedre nå enn jeg har hatt det på lenge. Jeg får litt forskjellige tilbud og muligheter rundt omkring som kan vise seg å ha en positiv innvirkning på livet og fremtiden. Men siden jeg er overtroisk, tør jeg ikke "jinxe" noe og velger dermed å ikke gå i detalj på noe riktig enda. Jeg må vite mer først.
Tilbake til emnet da - jeg ønsker at bloggen min skal være et sted hvor jeg er både ærlig og åpen. Det vil ikke si at jeg fra i dag av kommer til å buse ut av meg alt jeg tenker på, men jeg skal prøve å skrive mindre overfladiske innlegg. Jeg synes jo ikke det er interessant å lese hva andre spiste til frokost, så hvorfor skriver jeg om det selv da, for eksempel? Haha.



 

Min egen teori er rett og slett at det har vært sinnssykt mye på fatet den siste tiden. Det er møter her og møter der. Det er fergeturer og lange kjøreturer, det er kjøring og henting av unger, det er bursdager i hytt og pine. Husvask, være mamma, være kone, være sjåfør... På toppen av det hele har jeg en kropp som skriker og hyler som en bortskjemt treåring hver gang jeg har anstrengt meg litt for mye. Ikke går det over med det første heller, det varer jo i dagevis! Smerter over ALT!! Den siste tiden har jeg klaget en del til gubben om at jeg også er fryktelig sliten i hodet. Jeg merker at jeg klarer ikke følge med på hva andre sier, jeg får ikke med meg beskjeder eller spørsmål, ingen ting. Det er som å kaste søppel i en overfylt dunk. Det ruller bare rett ut. Fin sammenligning, hodet mitt mot en søppeldunk, jaja.. Haha! 

For de som kjenner meg er ikke disse tingene helt nytt, jeg er alltid slik, men den siste tiden har det vært ille. Det er nesten så jeg blir litt skremt selv innimellom. Ta for eksempel denne ufattelig flaue situasjonen.. Need i say more?

Og derfor tror jeg at det har blitt mye lett stoff på bloggen. Jeg har ikke orket eller hatt tid til å skrive personlige innlegg. Og det er rett og slett fordi slike innlegg krever mye mer av meg. Det krever en stor dose konsentrasjon og det krever mye både tid og energi. Hverdagslige innlegg skriver seg selv. Personlige innlegg må jeg tenke nøye på hva jeg skriver før jeg tør å publisere. På disse er det ekstremt viktig at alt blir riktig. 

Så får vi se fremover da, hva det blir til.. Vi blogges senere, dere! <3

 

Husk spørsmålsrunden! Svar kommer til søndag :)

work work work


 

Ja, særlig.. Jeg som går hjemme hele dagen..

Når det er sagt, vil ikke det dermed si at jeg ikke har noen jobb. Jeg er riktig nok ikke ansatt i en bedrift eller får såkalt "lønn", men jeg har nok i massevis å bedrive dagene mine med. Ikke bare har jeg to barn, men jeg har også mye annet som opptar meg for tiden. Ikke minst er jeg inne i en periode nå hvor det skjer ufattelig mye nytt for meg og oss. Så den som tror jeg bare sitter på sofaen hele dagen og synes synd på meg selv, den tar feil. Jeg har ikke tid til sånt, tro det eller ei! Det er papirmøljer i hytt og pine, det er dokumenter og rette kopier og det ene og det andre. Det er møter i Molde, møter her på Vestnes, hjelpe mamma, hjelpe pappa. Vi har møter på BUP, møter på sykehus, huff..  Blir sliten av å bare tenke på det. Dette krever ganske mye av meg, men hvis alt går som det skal så kan det bli sabla bra til slutt!

Akkurat nå kjenner jeg det at jeg er kjempe glad for at jeg har bloggen. Det er så deilig å kunne ta meg et avbrekk i hverdagens kjas og mas, og bare skrive ned tankene mine. Tømme hodet litt rett og slett. Nå er det utrolig mye surr oppi her, så en plass må det gå for å få plass til noe nytt.

Så ja,  i dag er jeg faktisk ganske kjørt. I skrivende stund sitter jeg ved kjøkkenbordet og kjenner ryggen begynner å verke. Har jo sittet her i hvert fall en halvtime!  Wow, liksom... Så nå skal jeg ta meg en velfortjent pause fra papirarbeid og dokumenter og bare nyte tiden med familien min <3

Vi blogges! <3

I dag tar vi fri

God morgen, bloggen!

I dag er det elevfri dag på skolen, og Tristan har ikke dag i barnehagen. Jeg har ingen møter og gubben er jo på stedet hvil enn så lenge. Så i dag tenkte jeg vi skulle ta oss en fri dag. En dag uten noen "obligations". Ingen andre å ta hensyn til, ingen husarbeid (siden gubben tok nesten hele huset i går), og ingen planer generelt.

I dag skal jeg gå i pysjen hele dagen, i dag skal jeg la vær å ta på meg dagens maske, jeg skal ikke en gang gidde å ta på meg linsene mine. Jeg planlegger en skikkelig daffedag! Kanskje bake litt med ungene da.. Boller, det liker de. Både å bake og å spise :)


Fotograf: Tristan Emilio 4 år <3

 

Hva skal dere i dag? <3
 

5 av mine favoritt filmer

TITANIC
Jeg har en eller annen rar form for obsession over filmer som handler om virkelige hendelser. Jeg har en tendens til å sette meg skikkelig inn i rollene til karakterene i filmen og alle følelser de uttrykker setter seg beinhardt i meg. Når filmen er ferdig må jeg inn å Google og finne ut av ting og tang. Titanic har vært min obsession siden tidlig barndom. Til og med lenge før filmen med Kate og Leo kom ut var jeg nærmest besatt av dette mysteriet. Filmen fra 1997 har jeg sikkert sett 20 ganger hvis ikke mer, og enda er jeg ikke lei. Én tanke som stadig går igjen hos meg er de som ble igjen i skipet. Tredjeklasse passasjerene. Hva skjedde med dem? Druknet de? Eller døde de av trykket? Jeg tør ikke en gang tenke på det. Filmen er i alle fall dødsbra laget, fantastiske skuespillere, god skildring av den skjebnesvangre natten. Absolutt en favoritt gjennom tidene.

SELENA
Hvem her i landet har hørt om henne, liksom? To år etter hun ble skutt og drept av fan klubb presidenten sin kom filmen om livet hennes, med Jennifer Lopez i hovedrollen. De er jo bare så like!! Selena var en meksikansk jente som ble "oppdaget" av sin egen far i ung alder. Fra barndommen spilte hun i band med sin bror og søster. Som voksen ble hun en stor stjerne innenfor en musikksjanger som heter cumbia. Hun skal ha vært en fantastisk snill og omtenksom person. Da det begynte å mangle penger tok hun dette opp med damen som samme kveld skjøt og drepte henne.


Bilde lånt fra google

PIRATES OF THE CARRIBBEAN
Tja, her snakker vi jo film-serie, mer eller mindre. Men jeg elsker alle og enhver av disse filmene. Når det er sagt, så hadde det aldri funket uten Johnny Depp som Cpt. Sparrow. For ikke å snakke om eyecandy Bloom i tillegg. Synes ikke så mye om han til vanlig, men i disse filmene er det noe helt annet, haha!

POCAHONTAS
Aaaaltsååå, her snakker vi barndomshelt!! Pocahontas er hellig, min gud omtrent haha! Jeg skulle alltid være Pocahontas på karneval og andre muligheter for å kle seg ut. Alle som kjente meg som barn identifiserer meg med Pocahontas, så det sier vel litt. Mamma satt oppe sent om kveldene og sydde kostymer til meg som gjerne lå ferdige neste morgen. Det var julaften hver gang dette skjedde. Av med pysjen og på med kostymet før jeg rakk å åpne begge øynene omtrent. Jeg lot meg alltid fascinere av hvor fort hun løp, og hvor i ett med naturen hun var. Ikke minst kunne hun prate med, og få råd av et tre. Lurer på hvor mange sånne trær jeg hadde i løpet av barneårene mine? Haha. Historien om indianerprinsessen Pocahontas er som de fleste vet, en sann historie. Nå har riktignok Disney romantisert den en god del, da Pocahontas bare var 12 år den gangen hun traff John Smith. En mann som for øvrig ikke var så kjekk som Disney har gjort han. Jeg har sett portrett ;) Snakk om obsession da?


 

DUMPET AV SARAH MARSHALL
Den filmen får jeg nesten ikke nok av! Herregud så mye teit.. Og Jason Segel, han som spiller dumpet er jo bare en dødsgod skuespiller fra før av. Finner det komisk at dama er så høy på seg selv i starten og etterhvert begynner å innse hvor dum hun var som lot han gå. Men, da er det naturligvis for sent, for han er forelsket i jenta i resepsjonen. De fleste har sikkert sett filmen, men hvis du ikke har sett den enda, anbefaler jeg deg å se den.

 

Hva er dine favorittfilmer?

Han gråt da jeg dro

Hei dere.



 

I skrivende stund sitter jeg på ferga atter en gang, på vei mot Molde og nye møter. For første gang har jeg tatt med meg dataen, så jeg føler meg nesten litt business her jeg sitter å skriver, haha.

I dag kjente jeg det var fryktelig vanskelig å dra hjemmefra. Linda er på skolen og skal hjem til venninna si etterpå, så hun ser jeg likevel ikke før senere i dag. Gubben lå på sofaen og så fotball på mobilen. Shocker! Men lillemann, han ville ikke at mamma skulle dra. Det var ikke populært. Jeg foreslo at han kunne besøke bestemor og ha litt tid sammen med henne. I og med det fine været tenkte jeg det hadde vært godt for han å være litt ute og få noe frisk luft i fjeset. Til og begynne med var han ikke helt giret, men så sa han heldigvis ja etterpå.

Jeg kjørte lille mini opp til bestemor før jeg måtte farte videre for å rekke ferga. Igjen holdt han i meg og ville ikke jeg skulle dra noen plass. Han tilbydde til og med å dra på møtene for meg! Den herlige lille prinsen min, altså <3 Til slutt var klokken blitt så mange at jeg bare var nøyt til å dra og da begynte han å gråte. Snakk om å knuse mammahjertet mitt da?! Det rev og brant i hjertet mitt da jeg gikk mot bilen, men jeg hadde ingen valg. 

Forhåpentligvis roet det seg etter jeg dro og forhåpentligvis nyter han tiden med bestemor nå. 

Minner om spørsmålsrunden! Svarene kommer til søndag :)

Vi blogges! <3

SPØRSMÅLSRUNDE



 

Hei igjen, folkens!

Tenkte jeg skulle kjøre i gang en ny spørsmålsrunde. Syntes det var utrolig gøy sist gang, og jeg ble spurt om masse spennende. Mitt favoritt spørsmål var by far, spørsmålet om jeg var fra India, haha!

Dermed tenkte jeg det hadde vært interessant med en ny runde. Jeg tar som sist, i mot spørsmål her på bloggen, på snap (matoakaj), face, privat, du velger selv hvor du har lyst til å spørre. Jeg er mer eller mindre en åpen bok. Svarene vil komme på bloggen til søndag, så stay tuned ;)

Håper å høre fra dere! <3

Nå håper vi, og ber, for det beste!

Kjære dere leserne mine, i kveld fikk jeg en skummel nyhet. Minnie, vår herlige, nydelige lille vovve, som vi adopterte bort til ei fantastisk ung dame i høst, er nå kjempe syk. Hun hadde vært litt dårlig en stund og fikk en antibiotika kur av matmor. Dag én hjalp den og hun virket kvikkere allerede. Nå de påfølgende dagene er hun ikke kvikk lenger.

Minnies nye matmor frykter at hun kanskje forlater oss allerede.. Minnie er ikke en gang 9 år enda! 



Da jeg selv adopterte denne herligheten av ei dame for snart to år siden, falt jeg pladask ved første øyekast. Daværende eier sa så mye positivt om Minnie at jeg trodde hun lurte meg. Jeg tenkte at ingen hund kunne være så perfekt. Men jeg tok feil. Hun snakket helt sant. Aldri i mitt liv har jeg møtt en hund som er så snill og god som Minnie <3 Jeg blir fullstendig knust jeg nå, hvis hun gir slipp og forlater oss. Nå har jeg riktig nok ikke sett henne siden oktober, men jeg har god kontakt med ny matmor og funnet en god venn i henne. Planen er jo å reise opp etterhvert å besøke dem. Jeg håper bare så inderlig at Minnie er der enda når den dagen kommer. 

Akkurat i kveld hadde det vært godt med mange gode blogg-klemmer fra omverden... Hjertet mitt banker hardt og hodet ble plutselig veldig desorientert. Dette MÅ gå bra. Hun er alt for ung til å forlate oss enda.



 

UKEN SOM GIKK

UKENS HØYDEPUNKT

Denne uken som så mange andre uker har det vært flere høydepunkt. Men den som topper alt er så klart at lille mini fylte hele 4 år! Som alle andre foreldre kan jeg ikke forstå hvor i all verden tiden ble av og hvordan ungen min plutselig er blitt så stor. Hehe. Vi har feiret hele to ganger, pluss at han har hatt bursdagsfeiring i barnehagen. Da var han kongen i barnehagen med konge kappe og krone som han hadde vært med å pyntet selv - naturligvis.


Ble bilde av et laminert bilde i farta her om dagen, så ble beklageligvis dårlig kvalitet, men budskapet kommer likevel frem :)

 

UKENS NEDTUR

Vært skikkelig sliten! Nå mener jeg ikke sånn sliten at jeg måtte ta meg fem minutter på sofaen med beina høyt. Jeg mener sliten i den forstand at det føles som om kroppen kommer til å gi opp hvert øyeblikk. Sliten som at beina mine verket, hoftene, bekkenet, heeele ryggen og opp i skuldre og nakke før det hele ble toppet av dundrende hodepine. Hele kroppen hyyylte av smerter og tryglet meg om å ta en pause - men det klarer jeg jo ikke når jeg har ting som må i orden for barna mine. Ergo, jeg må ta konsekvensene etterpå og jeg angrer like mye hver gang. 

 

UKENS FLAUSE

Joda! Alt jeg får til. Vi hadde som sagt bursdagsselskap for mini. Lørdag var det duket for barneselskap med vennene hans fra barnehagen. Alle kom, bortsett fra ei jente. Sånt noe er ganske vanlig, så jeg tenkte ikke så mye mer over det. Fem timer senere ringte det på døren og der stod dem som ikke hadde dukket opp tidligere. For å gjøre en lang historie kort - jeg hadde skrevet FEIL klokkeslett i meldingen til denne pappaen!! Hele historien kan du lese HER.

 

UKENS INNKJØP

Denne uken har det i grunnen ikke vært så veldig mye shopping. Jeg har skjerpet meg litt på den fronten. Prøver jo tross alt å spare litt! Så det eneste jeg kan sette på denne kategorien må vel egentlig være tingene jeg kjøpte til å pynte kaken til Tristan. Det var verken dyrt eller spesielt spennende innkjøp i seg selv, men resultatene vi fikk med dette innkjøpet ble priceless!









 


UKENS NELLY FAVORITTER


1 HER // 2 HER // 3 HER // 4 HER // 5 HER // 6 HER

 

AKKURAT NÅ

Sitter jeg her med dataen på fanget og en liten gutt som sitter inntil meg og følger godt med på disney jr på tv. Bordet er pent pyntet med bamser, actionfigurer og andre leker. Sola skinner og været er flott!

 

UKENS TANKE(R)

Tanken denne uka er som vanlig - folk. Hvordan voksne mennesker ønsker å være ekle mot hverandre. Hvor "tøffe" enkelte er på nett når de har sjans til å være anonyme. Eller, jeg burde vel skrive "anonyme", for man er aldri helt anonym. Tenker også på hvordan vi mennesker velger å forsvare oss og reagere. Når man blir avslørt i gjøre noe dumt har man lett for å reagere med sinne og legge skyld på andre. Gjerne budbringeren. Uten å ha noe form for psykologi i bakhånd, ser jeg dette som en slags distraksjon bort fra seg selv, og det er jo forståelig.

 

UKENS OPPTUR

Flere oppturer denne uken, men den desidert beste oppturen må ha vært at jeg faktisk fikk til å lage den Super Mario kaken som Tristan hadde bestilt til bursdagen sin. Det er ingen tvil om at jeg enda har en lang vei å gå i forhold til pynting av kake, men det kommer seg - litt etter litt. Så siden jeg er litt anti-janteloven tillater jeg meg å skryte av meg selv og egen innsats på kakene til mini. 

 

UKENS MEST LESTE INNLEGG

ELSKER HÅRET MITT MED KRØLLER
TENK PÅ DETTE NESTE GANG DU TROLLER PÅ NETT
DRAMA DRAMA
SLIK MØTTE VI HVERANDRE

 

 

Hvordan var deres uke? <3

 

 

 

LINDA FLYTTER

Hei hei! hvordan har dere det i dag?



Hodet mitt spinner rundt og rundt som om jeg nettopp kom av en ganske heftig karusell. Det skjer innmari mye om dagen og jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal snu meg eller hva jeg skal si. Én ting er i alle fall sikkert, og det er at livet smiler og ting begynner endelig å gå litt mer vår vei. Det føles rett og slett utrolig deilig!

Onsdag forrige uke var jeg og mannen på møte med skolen. Det har vært mye snakk om Linda skulle flytte skole eller ikke etter vi flyttet i høst. Her vi bor nå tilhører hun jo egentlig en annen skolekrets. Tenk så flott om hun kunne blitt kjent med barn i området her? Det hadde faktisk ikke vært noe mindre enn fantastisk! Slik situasjonen er per i dag, så kjenner hun ingen i området og må bli kjørt hvis hun skal noen plass.

Så på møtet ble vi enige om at det beste for Linda er rett og slett at hun flytter til den skolen hun hører til. Det blir riktig nok ikke med det første da det er en god del ting og tang som må på plass først, men vi ser for oss at det blir flytting etter sommerferien. 

Gleden Linda uttrykket da vi fortalte om dette, den var priceless. Ei overlykkelig jente som endelig får gå på den skolen hun har gått å lengtet etter siden høsten. Og vi kan vel trygt si at vi voksne også var ganske lettet over å se hennes reaksjon. Da føler vi at vi har gjort det rette valget for jenta vår <3

GRAVID

Hallais folkens!

I dag satt jeg å kikket gjennom gamle bilder og mimret litt. Fant dette praktfulle bildet av meg selv, to dager før mini kom til verden. Det er jo helt utrolig at jeg lever enda. At jeg har hud igjen på magen min og at ryggen ikke er knekt i to. Neimen ikke lett for bitte lille meg å gå rundt med denne her magen skal jeg si. Verken med mini eller med tulla la jeg på meg noe særlig i svangerskapet, det var liksom kun magen som vokste. Syns selv det ser nesten unaturlig ut..



Klistra på en smiley siden jeg klarer å lage en heller uheldig grimase på dette bildet, haha!

Verden fra en 4 årings perspektiv (bildedryss)





















Alle bildene er knipset av lille Tristan som var utrolig spent før bursdagsselskapet sitt. Han fikk lov til å låne mammas nye lilla kamera og knipse litt bilder rundt i huset. Slik fikk vi også et innblikk i hvordan han ser ting, hva han fokuserer på og ikke minst fra hans ståsted/høyde. Kjempe gøy å kikke gjennom disse bildene!

 

Håper alle får en super duper søndag <3

 

Distré med stor D

Altså, at jeg er en distré og noe stresset person er vel ingen hemmelighet. De aller fleste som noen sinne har hatt noe med meg å gjøre har vel opplevd at jeg har  glemt ting, sagt ting også glemt det etterpå, svarer uten å få med meg hva jeg svarer på, legger bilnøklene i kjøleskapet og den slags. Men dagens tema tok kaka over alle kaker!

Mandag denne uken sendte jeg ut invitasjoner til de barna Tristan ville ha i selskapet sitt som var i dag. Alle takket ja til invitasjonen og vi kjøpte inn det vi trengte, med utgangspunkt i at et visst antall barn skulle komme. Da selskapet var godt i gang måtte jeg innse at den ene jenta ikke kom likevel. Av og til kommer det ting i veien og av og til glemmer man ting, så jeg tenkte ikke noe videre over det og selskapet fortsatte som normalt. Barna spiste pølser og kake og løp rundt her (bokstavelig talt) og koste seg. De ropte og lo som barn bør når de har det gøy.


 

Etter to timer begynte bursdagsbarnet å bli fryktelig sliten og var klar for litt hvile da gjestene hadde dradd. Litt senere dro gubben på butikken en tur med mamma, også ringer det plutselig på døra. Jeg stusset fælt over hvem dette kunne være, og gikk for å åpne. Der stod jammen far og datter som ikke hadde dukket opp i selskapet tidligere. Jeg ANTE IKKE hva jeg skulle si for noe! "Ehm, selskapet var tidligere i dag" greide jeg å lire ut av meg. Pappaen så like sjokkert ut som meg selv. Jeg får et litt stammende svar tilbake om at han trodde det var klokken 18.00. Der og da var klokken ca ti på seks.. Jeg åpnet messenger på telefonen for å dobbeltsjekke hva i all verden jeg hadde skrevet til denne pappaen. Joda, 18.03.17 klokka 18.00... Selskapet var klokken 13.00!

Hvordan i ALLE DAGER hadde jeg klart dette her da?! Altså, nr 3 og 8 er jo ikke en gang i nærheten av hverandre på tastaturet! Jeg var så flau at det kan ikke en gang settes ord på. Der stod jeg da, allerede skiftet om til pysjamas. Hadde heldigvis bh'n på enda, hehe. jeg inviterte nå denne pappaen inn på litt kaffe i det minste, og barna løp rundt her og lekte. 

Endte med at det ble enda en liten bursdag for mini i dag. Jeg var så flau at jeg kunne rømt hjemmefra! Men det var et koselig besøk da, absolutt. Så nå sitter vi her godt plantet på sofaen hele gjengen (til og med katten) og lar dagens ablegøyer synke litt inn. 

 

Fru Distré tar kveld nå - over og ut! 

Slik møtte vi hverandre

Heia!

Et vanlig spørsmål vi (de fleste par vil jeg tro) får, er hvordan vi møtte hverandre. Ofte hører jeg hvordan folk treffes og det var omtrent kjærlighet ved første blikk. I vårt tilfelle er det verken søtt eller romantisk. Det hele startet med at jeg var singel for første gang på mange år og jeg nøt virkelig friheten det gav meg. Når Linda var med faren sin eller hos bestemor kunne jeg dra ut sammen med venner å ta igjen litt tapt ungdom. Og det var det jeg holdt på med den kvelden vi møtte hverandre.


Her hadde vi vært sammen i to uker ca

Jeg var ute med ei venninne og traff på en god venn av meg som jeg på den tiden ikke kjente like godt som i dag. Han viste seg å være bestevenn med gubben min og introduserte oss. Husker jeg syntes gubben min så skikkelig shady ut. Stor t-skjorte og noe midt i mellom en vanlig dongeri bukse og det jeg på godt norsk kaller "sagge bukse". Caps brukte han og. Men hyggelig var han, absolutt! Vi pratet mye og vi danset litt. 
Husker jeg hadde mange ufine tanker om han. Av en eller annen grunn trodde jeg han tilhørte en kompisgjeng som drev med stoff og var ufin mot jenter og den slags tullball. Jeg som mor tenkte at dette er ikke noen jeg kommer til å blande meg opp i, men på byen når man er god i gassen tenker man ikke på sånt. Hvor mange av dem man møter på byen ender man opp med å bli bedre kjent med? Svært få i mitt tilfelle i alle fall. 

Dagen etter, da jeg logget meg på facebook, så jeg han hadde lagt meg til som venn. Tenkte ikke noe videre over det og godtok han. Må jo innrømme jeg ble litt nysgjerrig, men ikke sånn at jeg gikk å tenkte på han. Én uke senere begynte vi å prate sammen. Skravla gikk i ett og vi bablet kjempe lenge. Det var så god kommunikasjon at vi gikk til de lengder å la hverandre til på msn! Wow, liksom! Til slutt fant vi ut at det var en god idé at han kom på besøk en tur. Klokken ni, denne søndagskvelden.. Jeg var nok litt mer nysgjerrig enn jeg selv innså.


Beklager dårlig kvalitet altså, men gammelt dårlig kamera, haha!

Han bodde fem minutter unna meg, så han kom bort med en gang. Vi snakket hele natten lang! Klokken fem måtte jeg bare legge meg fordi jeg tross alt skulle opp med ei lita snuppe om noen få små timer. Flaut som det er å innrømme, så lot jeg han overnatte. Senere på dagen skulle han hjem å skifte klær og dusje (han er utrolig nøye på hygiene) og sa han skulle komme tilbake senere. Jeg trodde jo enda han var en av disse idiotene som nevnt ovenfor, så jeg jattet med og fortsatte med livet mitt uten å tenke noe mer på han.

Men hvem tror du ikke kom tilbake et par timer senere da? Og overnattet igjen? Joda, det var han her jeg i dag er gift med. Det gikk fra å bli kjent på byen, ha et relativt dårlig inntrykk av fyren, til å ha han på overnatting uken etterpå og derfra har vi bodd sammen. Alt kan tydeligvis skje! Nå er vi et halvt år fra vårt syvende jubileum, og fire måneder fra vår fjerde bryllupsdag <3

 

Titt tei!

Hallo i farta!

Her har det vært full rulle fra vi ble vekket av en spent liten gutt klokken syv-ish. Rydding og klargjøring til bursdagsgjester ankommer om noen timer.

Tristan og jeg har blåst opp ballonger, gubben og jeg har hengt opp "happy birthday" banner, og masse annet lurt før det smeller her :)

Vi blogges litt senere! Ha en flott lørdag folkens :)

På'an igjen gitt...

Denne dagen har vært lang og tung. Jeg har gått med smerter og ubehag fra morgenen av og jeg har måttet tvinge meg til dagens gjøremål gjennom sludd og hagl vær.

Nå på kvelden har jeg jobbet med super mario kake nr 2 for lille mini som skal ha barneselskap i morgen. Wohoo! Kjenner denne slitne mammaen gleder seg litt til all denne feiringen er over så jeg kan hvile den teite kroppen min.

Ble nå atter en gang fornøyd med kaken og gleder meg til å vise den til bursdagsgutten i morgen. Dummet meg ut på den ene blomsten da. Vet ikke helt hva jeg tenkte på, men pytt.

Nå skal jeg slenge meg på sofaen og spare opp litt krefter til å komme meg inn på badet og få stelt meg for natta.

God natt folkens! <3

FØRSTE KRYSS PÅ MIN BUCKETLIST

Hallo hallo, bloggverden!

Jeg har såvidt vært innom bucket listen min før, men kom liksom aldri noe lenger. I dag hadde jeg lyst til å dele med dere hva som var det første jeg kunne krysse av listen min. Det var på ferien til Tenerife i 2015. Jeg hadde googlet meg frem til en plass hvor de hadde delfiner. De som kjenner meg godt vet at jeg elsker disse vakre skapningene og har en samling med delfiner på en hylle. Den har jeg hatt i mange år. I syvende klasse skrev jeg om delfiner i et prosjekt vi hadde. Jeg har med andre ord forgudet dem i veldig mange år.

Drømmen, og det som alltid har vært nummer 2 på min bucket list, har vært å se delfiner. Aller helst bade med dem. I beste fall i det fri da jeg egentlig er i mot dyr i fangenskap. Hyklersk og dobbeltmoralsk kanskje, men om jeg hadde valgt å la vær, hadde andre gjort det i stedet. Mine lusne kroner spiller ingen rolle fra eller til.  Det var nå mildt sagt en kostbar affære, men prisen spilte ingen rolle. Når jeg for første gang i mitt liv var utenlands (Sverige og Danmark telles ikke) og hadde delfinene bare noen hundre meter fra meg, klarte jeg ikke la sjansen forsvinne. Når skulle liksom jeg få denne muligheten igjen? Så vi punget ut og ventet tålmodig.

Vel fremme fikk vi beskjeder om hva vi kunne og ikke kunne gjøre. Hvordan vi måtte klappe dem, at vi ikke måtte bruke negler. Vi måtte ta av oss alt av ringer, armbånd, øredobber, smykker etc fordi huden til delfinene var så følsom og de kunne faktisk få sår hvis vi "klødde" dem. Vi kunne kun klappe og stryke forsiktig med flat hånd. På med våtdrakta og ned i bassenget. Shit, det vannet var kaldt! Vi lærte armbevegelser og trente dermed litt med delfinene og fikk dem til å gjøre triks i vannet. Så fikk vi masker og måtte legge oss med hodet under vann, da kunne vi høre en slags knirke lyd - det var delfinenes måte å kommunisere på. Kjempe sprø opplevelse, men herregud så gøy!







Følte meg utrolig fin i denne drakta da, haha! Vi fikk ikke lov til å ta egne bilder og måtte kjøpe disse bildene utenom den hårreisende prisen vi allerede hadde betalt. En merker det er en plass som lever av turisme, ja. I tillegg stod folka med kameraet slik at jeg måtte se mot sola så det var ikke bare bare å få tatt disse bildene, men under omstendighetene er jeg fornøyd med bildene. Se det fantastiske vesenet, da? <3 Helt forelsket jeg..

Min første "check" på bucket listen, og jeg svevde på en rosa sky i flere dager etterpå <3 

Ut på sjøen

God morgen folkens!

I dag er det duket for enda en tur over dammen. Møter meg her og møter meg der. Også i dette ufattelige møkkaværet da! Grøss... Det sludder og blåser som galskap. Hadde mest lyst til å melde meg syk, men får meg ikke til å gjøre sånt. Alt for pliktoppfyllende denne fruen her ;)

I skrivende stund sitter jeg på ferga og vi har akkurat begynt å kjøre. Mest av alt ser jeg frem til å komme hjem igjen.

Håper alle sammen får en finfin fredag og en riktig god helg! Vi blogges <3

VI REISER HJEM

Hei hei, bloggen.

Lately har jeg kjent på et veldig savn. Ikke for noen bestemte personer, men for hjem. Kristiansand. En skikkelig drittby, men det er jo også hjembyen til både meg og gubben så den vil alltid ha en egen plass i hjertene våre. Selv om han er fullblods utlending og født i Chile, har han vært i Norge siden han var 2, og vokst opp i Kristiansand. 

Siden I høst har jeg følt på et voldsomt press og en utrolig dårlig magefølelse rundt hele denne planen med å flytte så langt bort. På mange måter har det vært fint. Vi har truffet nye mennesker, vi har fått oss gode venner, jeg tok lappen med en gang vi kom hit. Det har vært mye godt. Samtidig er det noe rart ved å være her. Vi er hjemme, men vi er ikke hjemme. Vi er i "vårt" hus. Men ute på gata er ikke noe mer enn kjent terreng. Det er ikke hjem. Og etter 20+ år der nede, vil nok alltid Kristiansand være hjem for oss begge to.



Fordi gubben og jeg valgte å dra til Colombia i sommer, ble det ikke noen tur nedover slik vi egentlig hadde planlagt. Dermed begynner det faktisk å nærme seg ett år siden jeg var der sist. Det er litt i lengste laget. Hadde vi bodd nærmere, som for eksempel på østlandet en plass, hadde det vært mye enklere å ta seg en helgetur hjem, men når vi bruker 10-12 timer på turen (én vei), så trenger vi noen dager mer enn en helg. Vi trenger gode kjøreforhold og trygge fjelloverganger. 
Nå skal vi heldigvis hjem en tur ganske snart og det ser jeg virkelig frem til. Bruke litt tid sammen med familie og gode venner der nede. Rense systemet og komme tilbake hit med ny luft i lungene. Man kan bli litt små-gal av å gå i de samme mønstrene dag inn og dag ut. Så dette tror jeg blir bra! 

Vi blogges <3

 

DRAMA DRAMA

ja, bloggen, nytt tanke-innlegg fra meg.

Oss mennesker liker drama. Vi fråder i det. Hvorfor, det vet jeg ikke. Kan det ha med sjalusi å gjøre? Liker vi når det går dårlig for andre? Sannsynligvis ikke alle, men dessverre litt for mange er nok slik. Personlig tror jeg det rett og slett er så enkelt at drama er mye mer spennende å lese om, enn hva jeg spiste til frokost og at jeg er på vei i dusjen for så å sminke meg. Vi liker litt action enten vi vil innrømme det eller ikke. her i Norge har vi det så trygt og godt og det skjer jo ingen verdens ting i gatene kontra i andre land. Vi har faktisk så lite som skjer rundt oss, og vi er vel alle rimelig mette på nyheter om krig og fordervelse rundt om i verden. Tviler på noen er likegyldig til det, men i likhet med meg selv, tror jeg mange ikke vil lese om det fordi det er så grusomt og man føler seg så maktesløse. 

Et blogginnlegg derimot, med litt dramatikk, det kan være fryktelig spennende for mange. Det merker jeg jo på statistikken med en gang. Da jeg postet dette innlegget  ble det stor dramatikk. Den dagen gikk jeg fra å ha et par hundre sidevisninger til å ha nesten 1500 sidevisninger! Enkelte kommentarfelt på facebook bugnet over av ivrige "haters". Dette var smør på flesk altså! Det gav meg også enda en tur opp på topplista over de 200 mest leste bloggene i Norge. Ikke verst det!



Men så tenker jeg, er det en slik blogg jeg ønsker å ha? En som provoserer og skaper drama? Det er nå veldig heldig for lesertallene, og kan fort få meg oppover listene. Samtidig tenker jeg at det er jo ikke slik jeg i tilfelle ønsker å klatre. Jeg er ikke en person som lever av å kaste andre under bussen selv om noen sitter med den følelsen etter innlegget jeg linket til over bildet. Samtidig føler jeg at jeg må få lov til å blogge om det jeg selv ønsker. Jeg må få lov til å få ut og å dele ting jeg har på hjertet. Som tilflyttet i bygda, kjenner jeg få mennesker og har ingen stemme mens andre hvisker seg i mellom - om meg. Bloggen er min måte å forklare meg, og forsvare meg. Og det er naturligvis meget upopulært. I motsetning til enkelte, skriver jeg anonymt. Jeg nevner ingen navn. Jeg er ikke ute etter å henge ut folk. 
Det eneste jeg vil er å få frem fakta i saker som omhandler meg selv. Saker hvor "trådstarter" serverer meg til mobben på et sølvfat og jeg ikke en gang får mulighet til å svare for meg. Folk tror på hva som helst så lenge det er juicy. Hvis folk vil prate om meg, trashe meg, ydmyke meg eller såre meg - så må de vær så god forvente at det vil komme et svar også. 

Rykter har eksistert like lenge som menneskene kunne prate, og det vil fortsette til vi dør ut. Det er ingen ting man kan gjøre med det. Folk skal få lov til å si hva de vil om meg, men ikke bli verken overrasket eller fornærmet om jeg svarer tilbake. Hvorfor skal jeg sitte og godta sten etter sten som blir kastet etter meg, uten å "ha lov" til å forsvare meg? Kaste tilbake? Jeg er ikke den type person som godtar å bli overkjørt. Og det har ofte gjort meg upopulær. Det er rart med det, men i min erfaring har alle lov til å gjøre hva de vil mot andre, men ingen takler når det backfirer.. 

 

Et spørsmål til mine lesere: Er det å henge noen ut hvis man skriver om en hendelse, uten å identifisere vedkommende?

Dagens hjertesukk fra meg.. Håper alle får en flott torsdag! <3

 

God morgen!

Gjeesp... Dere, de som klarer å stå opp på denne tiden uten å klage, de fortjener virkelig en medalje eller noe. Jeg er helt skutt når jeg legger meg om kveldene og mørbanket når jeg våkner, samme hvor mye jeg får sove. Uthvilt, liksom.. Hva er det for noe? Haha.

Nok klaging for nå. Dagen i går var som sagt meget vellykket. I morgen skal jeg til å begynne å bake på nytt fordi gullungen vil ha Super Mario kake til barneselskapet også. Snill som jeg er baker jeg det selvfølgelig to ganger. Man har bare bursdag én gang i året. 

I skrivende stund er Linda på vei til skolen med bussen, mens mini har fri i dag. Så denne dagen (som så alt for mange andre dager) planlegger jeg å bare bli hjemme. Ikke ut å kjøre, ikke ut for å gå noe tur, ikke handle, ingen ting. Kun slappe av hjemme i pysjen rett og slett. Det er kanskje ikke "sosial akseptert", men det er det jeg trenger. Det er det kroppen min trenger. Spesielt etter en dag som i går. Så da blir det sånn!

Nå skal jeg komme meg inn på kjøkkenet og få i meg noe mat, så blogges vi senere, dere <3

Nå kan jeg endelig puste ut


 

Hei hei bloggverden!

I kveld var jeg faktisk veldig usikker på om jeg orket å legge ut et til innlegg. Dagen i dag har gått i ETT og jeg føler meg fullstendig skutt. Kroppen hyler og vræler som aldri før og hodet mitt høres ut som en støvsuger på speed. Er helt kaputt rett og slett, så nå var det godt å slenge beina på bordet og bare puste.

Vi startet denne dagen rolig og greit. Jeg lagde noen flotte kart og sendte mini ut på skattejakt. I enden av ruta lå en iPad til ham i bursdagsgave, og gjett om gutten var happy da?! En fryd for store og små det her, hehe. 
Senere skulle gubben og jeg på et møte og ungene måtte dermed være hos bestemor litt.

Klokken fire var det duket for selskap med de nærmeste, og det var kjempe koselig! Gubben bakte hele tre pizzaer og vi spiste deilig kake. Alt i alt en fantastisk fin bursdag for lille mini. Vi har fått litt gode nyheter og ser virkelig fremover nå. Mer om det en annen gang. Nå avslutter jeg for i kveld, også blogges vi i morgen folkens.

God natt <3

Deilig, enkel og sunn (?) middag

Hei dere!

Jeg som er tidenes største junk-freak har endelig funnet en rett som faller meg i smak uten å være nevneverdig usunn. Snakk om jackpot, da?





Nam nam, blir sulten av å bare se på!

I denne retten bruker vi:
Valgfritt kjøtt (jeg spiser for øvrig kun kyllingfilet)
Paprika
Sukkererter
Brokolli
Gulrøtter
Løk
Gubben har i tillegg til dette også champignon og mini mais, men siden jeg er så sær i matveien liker jeg ikke de to sistnevnte.

Her er det bare å hakke opp grønnsakene og steke kjøttet godt før man hiver grønnsakene oppi med kjøttet og steker alt sammen noen minutter. "Her er det bare" sier ho som ikke har laget en ordentlig middag på år og dag fordi mannen min er hus kokk, haha! Det eneste som er usunt med denne retten er vel egentlig at vi steker det i melange. Men såpass tillater jeg å unne meg når jeg først er så sunn. ikke minst smaker det jo helt himmelsk! Jeg vil jo gjerne ha dette flere ganger i uken jeg hvis han gidder å lage det.

Dagens tips fra meg. Nå må jeg hive meg rundt her å gjøre alt klart til vi får gjester om noen timer og Tristan skal feires !! <3 

Håper alle får en flott dag videre! Vi blogges <3

Super Mario kake ferdig - bildedryss

God morgen dere!

I dag klokken 09.15 fylte mini hele 4 år!! 4!! Helt utrolig hvor fort tiden går. For fire år siden på denne tiden var han bare en liten time gammel og nå er han en stor gutt med sterk personlighet som løper rundt her og sprer glede til alle og en hver. Senere i dag får vi besøk av venner og familie og skal feire dagen hans. Og siden gutten min er så stor fan av super Mario, bestilte han naturligvis en super Mario kake.

Da jeg hentet han i barnehagen i går hadde han vært i fjøsen med de voksne og plukket seg et egg. Dette brukte vi selvfølgelig i kaken.













Klarte å ødelegge eggedosisen på den første kaken, så jeg måtte i all hast smekke sammen en ny kake så jeg kunne stable. Det ble nå til slutt da, og utpå kvelden satte jeg meg til på kjøkkenet og strødde rundt meg med gris og graps mens jeg blandet farger for å pynte kaken.
 




















 

Jeg er i alle fall kjempe fornøyd med kaken! Glem janteloven, denne amatøren er stolt av resultatet og jeg føler det må være lov til å si. Nå skal vi komme i gang her å kle på mini og kjøre han opp til bestemor før vi drar avgårde på dagens møte.

Hva synes dere om kaken? :)

 

Vi blogges, skjønninger <3

 

5 steder jeg har vært

  • SKANDINAVIA
    Obviously, ikke sant? Som barn fikk jeg aldri reise noen steder, men takket være roadtrips med besteforeldrene mine fikk jeg i alle fall en liten tur innom Sverige. En liten by som hette Charlottenberg (?). Husker ikke så mye, bare at de hadde en enorm godteri butikk! Nam nam! Ellers, som "alle" andre Kristiansandere har det jo blitt noen turer med Color Line over dammen til Danmark. Wow, for en opplevelse, ikke sant? Haha!

 

  • TENERIFE
    Lyser charter lang vei! Men kan ikke si vi var på en "typisk" charter tur hvor vi lå på stranda og solet oss hele dagen for så å drikke oss møkkings på kvelden og skjemme ut det norske folket. Nei nei, var jo på tur med bestefar og tanter og onkler. Rolig og fin tur. Litt bading, litt sol ved bassengkanten, litt marked, byturer, shopping, sight seeing... Ja litt av hvert egentlig. Men over all en fin opplevelse


     
  • Colombia
    Min fars hjemland. Et land jeg har ønsket å reise til hele livet. Jeg har jo røtter der også. Endelig kom dagen hvor jeg skulle reise dit. Det er jaggu meg gått over ett år allerede. Helt sykt! Jeg fikk ikke besøke hans hjemby, men jeg fikk se en annen by. En karibisk by med et sabla fuktig og varmt klima. Kjempe deilig. Tenk, nå har jeg vært der hele to ganger allerede. På under et halvt år?! What are the odds?

    original_url: 21E6D88F-7DBA-4D6A-BF68-56874457F3B4

    original_url: 5A2E8D7A-A5CE-4FBD-837E-2EA5ACFD8965



     
  • Paris
    Ja altså, vi hadde en mellomlanding i Paris på vei hjem fra Colombia på bort i mot 8 timer og fant ut at vi kunne slå i hjel litt tid i byen heller enn å drifte rundt på flyplassen. Vi tok metroen til den mest åpenbare plassen i byen - tårnet. Jepp, som førstegangsbesøkende var det naturligvis dit jeg ville. Og jeg er glad for at vi gjorde det! Det er enda en opplevelse å ta med seg videre.



     
  • Panama
    Denne er litt i gråsonen.. Vi mellomlandet i Panama på vei hjem fra Colombia andre gangen. Været var ikke noe å skryte av. Det var grått og vått. Vinduene på flyet var så fulle av dråper at det ikke en gang var mulig å se ut... Den typen regn! Men det var nå likevel varmt og godt da.

    original_url: 08F195EF-8611-4C51-AB04-92F61AE17C42

     

 

Hvor har dere vært? :)

TENK PÅ DETTE NESTE GANG DU TROLLER PÅ NETT

Hallo folkens!

Dette innlegget kommer veldig spontant da det ble en noe spesiell opplevelse her nå nettopp. Haha, jeg sitter å flirer for meg selv. Noen mennesker er så smålige og barnslige at det er til å le av. Ja eller gråte for den saks skyld. Jeg vet jeg har enkelte lesere som egentlig ikke ønsker meg noe godt. Og det er helt greit. Dette er mennesker jeg har kuttet ut fra livet mitt og de reagerer med hat. Personlig synes jeg ikke så mye om det, og jeg ofrer de svært lite av mine tanker og min tid. Likevel dukker de stadig opp fordi de kommenterer på bloggen min innimellom - og da selvfølgelig ikke noen hyggelige kommentarer. Tenker foreldrene deres er veldig stolte.

Det de derimot ikke tenker på, er at jeg får jo selvfølgelig opp IP adressen til alle som kommenterer på bloggen min, så det tok meg 5 minutter på Google og finne ut hvor denne kommentaren kom i fra. Og, imagine my surprise når jeg fant ut hvor den kom i fra da?





I tillegg har vedkommende prøvd å leke trønder (?) for å ikke bli avslørt.. Altså, hallo i luken?! Hva de syns om meg med eller uten krøller bryr meg midt på leggen. Kommentaren godkjente jeg og gav et hyggelig svar tilbake - vel vitende om hvem vedkommende er.

Enkelte folk altså, haha...

 

Til alle mine andre skjønne lesere, vi blogges i kveld! <3

 

Nye prøvelser for bake-mammaen

Hei, dere!

I går kjørte vi inn til Moa (Ålesund) for å handle inn litt ting jeg trengte til mini sitt bursdagsselskap som skal være til lørdag. Da blir det barneselskap her i hus og det gleder vi oss masse til! Det er tross alt Tristans første <3

Casen er i hvert fall at mini ønsker seg en super Mario kake! Og denne bake mammaen har fått i oppgave å lage akkurat det. Det er en utfordring jeg ser frem til å prøve meg på. Og jeg håper bare for guds skyld at ikke jeg ødelegger noe slik at kaken ikke blir fin nok. Mini fyller som sagt 4 år så det må være bra!



Her er kaken han har bestilt. Tro om máma får til dette her da? Kjenner jeg er både spent og nervøs. Så i går kjøpte vi inn litt farger jeg trengte for å lage dette her, pluss en eske med noen små Super Mario figurer som skal på kaka. Tror dette her skal bli skikkelig bra om jeg bare klarer å få kaka ordentlig fin.







Jeg fikk nå tak i det jeg trengte takket være "bakebutikken" som jeg kaller den, siden jeg aldri husker hva den heter, haha! Elsker den butikken. Det er et ordentlig paradis for oss ferske bakere ;)

Så nå skal jeg heller holde dere oppdaterte underveis. Det blir litt baking i dag og i morgen også da det er i morgen som er den store dagen! Vi gleder oss <3

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Februar 2017 » Januar 2017
Kristina

Kristina

28, Kristiansand

Hei! Jeg heter Kristina og blogger enkelt og greit om det jeg har på hjertet. Litt hobby, litt baking, litt familie, tanker, følelser, shopping, ja - litt av alt. Hyggelig at du tok turen innom! Legg gjerne igjen en kommentar :) Jeg kan kontaktes på mail: calenja@gmail.com Snap: Matoakaj

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits